Våre felles slektssider

Østerud-Gustavsen-Båtstrand-Forså

Home Search Login

Print Bookmark

1898 - 1947 (48 years)

Less detail

Generation: 1

Erik Gerhard GUSTAVSEN was born on 24 Mar 1898 in Kråkerøy; was christened on 24 Apr 1898 in Kråkerøy; died on 19 Jan 1947; was buried in Kråkerøy.

Notes:

Data: Født 24.3.1898, døpt 24.4.1898, død 19.1.1947.
Faddere ved dåpen var: Mek.arb. Julius Johansen, dagarbeider Ole Kristiansen, dagarbeider Maltus Gustafsen, kone Olava Johansen, pige Laura? Gustafsen?
Erik var døpt Gerhard til mellomnavn, men brukte hele livet Georg. Hvordan dette er oppstått kan man lure på, men det kan skyldes at presten har skrevet galt eller oppfattet galt navn.
Sønnen Kjell, som nå eier Holmegården, forteller om sin far: Pappa var født på Bjølstad. Bestefar var forpakter der, og pappa hjalp ham på gården når han ble gammel nok til det. Som barn hadde pappa poliomyelitt så han dro siden litt på det ene benet. Pappa var en rolig, tenksom mann, snill men ikke særlig utadvendt. Han var musikalsk og lærte seg å spille fiolin. Han var ofte rundt på Kråkerøy og spilte til dans om lørdagene.
Pappa var veldig "skikkelig". Han ble etterhvert en flink gardbruker.
Hvordan Erik og Maja møttes er ukjent, men Kjell kan fortelle at hans far var svært sjalu. Han spilte til dans i helgene, og da var også Kjells mor, Maja med. Hun elsket ¨å danse og var svært flink til å danse. Hun ertet Erik og danset med andre så han skulle bli sjalu. Det likte hun. Erik var typen som ville ha fred så han lagde vel ikke noe styr om det, men gad vite om det ikke stakk iblant.
Erik ble endel undervurdert, spesielt sammenliknet med sin storebror Karsten. Karsten var en litt snarsint, snakkeglad og dominerende type. Han og Erik gikk nok ikke så veldig godt sammen, og Erik skaffet seg derfor etterhvert sin egen gård i 1939. Det var gården Holme, der hans kone var oppvokst. Gården kjøpte han av odelsgutten, Birger.
Karsten ble igjen på Bjølstad som forpakter. Trolig gjorde ikke dette forholdet bedre, brødrene imellom - det at lillebror ble gårdeier og selvstendig mens Karsten ble igjen på Bjølstad. Men det var på ingen måte uvennskap eller ondt blod dem imellom.
Som ganske ung (Erik bløffet litt om sin alder) kom han i det militæret. Først på Trandum på befalsskolen for infanteriet, siden jegerkorpset og siden underoffiserskolen i Halden. Han var en meget godt likt offiser. Kjell traff for en tid tilbake en person som hadde kjent Erik da han var på underoffisersskolen, og vedk. karakteriserte Erik som en likandes kar som nøt stor respekt som offiser.
Erik var på nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet i 1940. Han var også med på kampene nordover mot Kongsvinger og Elverum etter som kongefamilien flyktet den vegen. I 1943 ble Erik tatt til fange og satt på Grini. Sammen med to andre kamerater greide han imidlertid å rømme fra Grini. Den ene av de to kameratene ble skutt og drept under denne flukten. Kjell har et foto av sin far på underoffisersskolen sammen med kameraten som ble skutt, men Kjell vet ikke vedkommendes navn.
Etter flukten kom Erik seg til Kråkerøy, og han oppholdt seg "på skogen", dvs. at han gjemte seg i nabolaget, i skogen og i uthus og liknende i bortimot 1 1/2 år, helt til fredsslutningen. I denne tiden bragte kona ham mat og andre nødvendige forsyninger. Dette skjedde uten at noen andre på gården visste noe om det.
Under krigen bodde det mellom 10 og 20 tyske soldater på gården på Holme. Det virker som ganske risikabelt det mamma foretok seg, forteller Kjell. Det var jo stor sjanse for at tyskerne ble mistenksomme og sporet opp hva hun drev med, men det skjedde heldigvis ikke.
Før krigen var Erik en samfunnsengasjert person, opptatt av sitt lokalsamfunn. Han var mangeårig medlem av kommunestyre og formannskap, noe som tyder på at han nøt betydelig respekt.
Ragnar husker en gang han og Karsten var på veg til Kirken på Kråkerøy, med hest og vogn. Det gikk i god fart og ved Rød løsnet splinten til draget. Ragnar ble sittende igjen i vogna mens Karsten forsatte fremover i full fart, hengende etter hesten i tømmene. Det gikk fremover mot kirkeporten og der stoppet det ikke opp før onkel Erik kom ut fra kirkeområdet og fikk stoppet hesten.
Trolig som følge av oppholdet utendørs i den siste tiden av krigen pådro Erik seg kreft. Han døde den 19. januar 1947. Han var da 48 år gammel.
Erik ble lagt på «lit de parade» på soveværelset etter at han var død. Døra til soveværelsetble låst så barna ikke skulle se sin far, men Aslaug forteller at hun kikket i nøkkelhullet og kunne da se ham ligge i senga.

Ruth har en litt annen historie om fangenskapet. Erik var på nøytralitetsvakt i 1940, og etter at tyskerne kom til Stavanger skulle alle norske soldater tas til fange og Erik sammen emd kamerater åtte rømme innover i landet med tyskerne etter seg. Det var trolig da at en kamerat ble skutt. Erik ble imidelrtid tatt til fange og satt da en tid som fange på Akershus festning.
Imidlertid fikk han "fri" for å komme hjem til våronna. Dette var mye om og men med reisetillatelser o.l. Bl.a. mener RTuth at "onkel Birger" var i Oslo for å få Kjell satt fri så han kunne komme hjem til våronna.

Ruth husker også at en tysker deserterte. Hun kan huske at en Østerrriker kom springende over jordet og ville inn i huset. men Erik var hjemme da og derfor fikk han ikke komme inn. Østerrikeren sprang derfor ned til Johan og Astrid for å få tilhold der. Men johan ringte da til politiet og derfor ble Østerrikeren fanget. Johan ble meget upopulær på Holme ved denne episoden.

Erik married Kristense Marie PEDERSEN on 3 Sep 1927 in Kråkerøy. Kristense (daughter of Nils Bernard PEDERSEN HOLME and Lovise Caroline OLSEN) was born on 29 Dec 1903 in Kallera, Kråkerøy.; was christened on 7 Feb 1904; died on 1 May 1994; was buried in Kråkerøy Krk.. [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

2. Ruth Louise GUSTAVSEN was born on 24 Sep 1928 in Smertu, Kråkerøy; was christened on 19 okt 1928 in Kråkerøy Krk.; died on 9 Mar 2016 in Stange; was cremated on 17 Mar 2016 in Stange Urne nedsatt Kråkerøy den 28. juni 2016.
3. Kjell ERIKSEN was born on 21 Sep 1932 in Kråkerøy; died on 28 Okt 1932 in Kråkerøy; was buried on 2 Nov 1932 in Kråkerøy.
4. Kjell GUSTAVSEN was born on 15 Oct 1933 in Smertu, Kråkerøy; died on 28 Aug 2008 in Kråkerøy.
5. Aslaug Marie GUSTAVSEN
6. Berit GUSTAVSEN
7. Helene Marie GUSTAVSEN

Generation: 2

Ruth Louise GUSTAVSEN

(1.Erik¹) was born on 24 Sep 1928 in Smertu, Kråkerøy; was christened on 19 okt 1928 in Kråkerøy Krk.; died on 9 Mar 2016 in Stange; was cremated on 17 Mar 2016 in Stange Urne nedsatt Kråkerøy den 28. juni 2016.

Notes:

Ruth er født på Kråkerøy 24. sept 1929. Bodde på Holme helt frem til hun traff Olav og bodde da en tid ulike steder i sørnorge.
Arbeidet på Janus fabrikker i mange år men de bodde på Espeland. Etter at hun ble enke svinget hun seg og ble svært aktiv i bedriftsidrettslag og pensjonistforening. Var bl.a. med og startet pensjonistforeningen på NorskTipping. Svært ungdommelig ikke minst i pensjonistalderen.Plagdes endel med sykdom, isjas og gikt.
Bosteder: Smertu, Holme, Trandum, Sandefjord, Kr.sand, Østli, Risebro, Espeland (2 steder), Oslo (3 steder) Hamar (4 steder)
Skadet ryggen og flyttet da over Stangebrua til Vika terrasse. Kjører bil att og frem til Fr.stad i sitt 82. år.
Forteller en historie fra krigstiden med portforbud. Hun og en venninne var på kino omkring 1943-44- på Røde Mølle. På hjemturen ble det sent og de kom seg ikke hjem til kl. 2100 da portforbudet trådte inn. Ble tilsnakket av politiet og mått møte på politistasjonen sammen med Maja dagen etter. Da var nok ikke ho mor særlig blid. De to jentene slapp unna med en advarsel.
Olav og Ruth møttes den 15.11.1945. Det står skrevet på innsiden av mors sangbok, hun har skrevet det selv. (Jfr bilde over)
Olav døde i 1979 så det ble mange år som enke på Hamar.
I januar 2015 falt Ruth på isen og ble skadd. Hun måtte flytte på Stange sykehjem der hun ble boende til sin død 9. mars 2015

Nils Eriks minnetale til sin mor:

MINNETALE

Mor var født 24. september 1928 på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun var den eldste av i alt 5 søsken som levde opp, og en bror som døde etter kort tid. Hun bodde hele sin barne og ungdomstid på Kråkerøy, først på Smertu mens bestefar var driver på Bjølstad, og siden på Holme etter at bestefar og mormor kjøpte Holmegården.
Barndommen og ungdomstiden var trygg og god, men kunne nok til tider være strevsom. Som eldste jente ble det tidlig å delta i gårds- og husarbeid. Det var slik i denne tiden. Men mor var en glad ungpike og populær blant venner og venninner. Og om man ser på ungdomsbilder av henne ser man en meget glad og vakker ung kvinne så det var vel rimelig.

Men allerede som 17 åring traff hun far og ble meget forelsket i ham. Vi har en sangbok der hun har håndskrevet romantiske sanger fra denne tiden, og på omslaget har hun selv skrevet. 15.11.1945 – I met O.Ø. And I love him very much. (Jeg har møtt Olav Østerud og jeg elsker ham svært meget) Det ble giftermål den 2. april i 1947 og allerede 6 måneder senere kom det første barnet og det er jeg. Den lille familien ble, med korte avbrudd, boende på Holme helt til kort etter at barn nr. 2, ho Lisbeth var født. Da flyttet alle sammen til Trandum der far tjenestegjorde i forsvaret. Etter noen år her startet en slitsom tid for mor. Far sluttet i forsvaret og flyttet noen år på forskjellige steder. Først i Bergen, siden til Oslo og endelig 4 ulike bosteder i Hamar. Far var ustabil og mye syk og økonomien skrantet mange ganger. Slik gikk det helt frem til 1979 da far falt om og døde av hjerteinfarkt.

Mor hadde vært vant til at far styrte familiens økonomi. Nå fikk hun alt ansvaret selv. Et ansvar hun skjøttet med glans. Hun kom seg på beina økonomisk og blomstret som aldri før disse første tiårene etter at hun ble enke. Hun var i full jobb på Norsk tipping til hun i 1996 ble pensjonist. Hun kastet seg ut i foreningslivet og ble etter hvert formann i pensjonistforeningen på Norsk tipping, ved siden av at hun drev en treningsgruppe i stavgang for pensjonister. Hun spilte også pensjonisthåndball og reiste omkring med tippelaget og spilte håndballkamper, både i Norge og i Sverige. Og hun var aktiv i frivillighetssentralen på Hamar, både som telefonvakt og som følgesvenn for eldre som trengte hjelp når de skulle ut en tur.

Men etter hvert skrantet helsa og hun flyttet til en lettstelt leilighet på Ottestad der hun tilbragte sine siste 14 år. I januar 2015 skulle hun en dag ut med søppel. Det var glatt men hun skulle jo, som hun brukte si, bare en snartur. Dette ble hennes siste tur på egenhånd. Hun falt og brakk ryggen og slo seg kraftig. Noe som endte med at hun fikk plass på sykehjemmet i Stange. Og tillat meg her å si et forsiktig Heldigvis. For hun fant seg snart tilrette på sykehjemmet. Hun ble trygg, følte at hun ble tatt godt vare på og ble svært glad i personalet, eller englene mine som hun kalte dem. Og sin vane tro forsøkte hun å gjøre litt nytte for seg på sykehjemmet i form av å spre humør. Hun elsket nemlig å gjøre de andre glade i form av små historier, rød klovnenese, enorme solbriller eller grufulle masker og parykker. Da var hun i sitt ess.

Vi bor jo langt borte både Lisbeth og jeg og fant på å kjøpe oss ei campingvogn og et spikertelt som ble plassert på en vakker plass i Brumunddal. Her har vi bodd mens vi har besøkt mor dette siste året en løsning mor var svært begeistret for og hun gledet seg veldig til hver gang vi skulle komme. Og sin siste jul tilbragte hun her i campingvogna, sammen med Lisbeth og Peter og Camilla og Celia.
Mor var svært glad i og stolt av barnebarna og oldebarnet sitt. Og når vi var på besøk hos henne måtte vi fortelle alt om hvordan det sto til med dem og hun satte stor pris på de besøkene hun fikk.

Utover senhøsten 2015 ble mor stadig svakere. Flere lungebetennelser tappet henne for krefter og den 9. april 2016 kl. 2330 døde hun. Stille og fredelig sluttet hun bare å puste og så var det slutt. Et liv var avsluttet og et helstøpt menneske gått over i historien. Hun er borte fra vårt åsyn, men vi vil bevare henne i våre hjerter og i vårt minne.

VI LYSER FRED OVER MORS MINNE.
Bilder fra begravelsen her

Ruth married Olav ØSTERUD on 2 Apr 1947 in Fredrikstad. Olav (son of Nils Ludvig Olsen ØSTERUD and Ragna Emilie PEDERSEN) was born on 13 Apr 1927 in Sandefjord; was christened in Sandar kirke; died on 14 Oct 1979 in Hamar; was cremated on 17 Nov 1979 in Hamar (Mai 2016 flyttet til Kråkerøy). [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

8. Nils Erik ØSTERUD
9. Lisbeth ØSTERUD

Kjell ERIKSEN

(1.Erik¹) was born on 21 Sep 1932 in Kråkerøy; died on 28 Okt 1932 in Kråkerøy; was buried on 2 Nov 1932 in Kråkerøy.

Notes:

Kjell, eller Lillekjell som var hva de kalte ham senere levet bare kort tid (litt over en måned) og døde av kikhoste.
I kirkeboka over døde 1932 står det at Lillekjell døde pga. medfødt svakhet.

Kjell GUSTAVSEN

(1.Erik¹) was born on 15 Oct 1933 in Smertu, Kråkerøy; died on 28 Aug 2008 in Kråkerøy.

Notes:

Kjell vokste opp delvis på Smertu der de bodd mens pappa var forpakter på Bjølstad. Han flyttet til Holme i 1939 da pappa kjøpte gården av onkel Birger. Han jobbet selvsagt på gården under oppveksten. Spesielt etter at pappa ble tatt av tyskerne og måtte være hjemmefra det meste av krigstiden falt det mye arbeide på Kjell på gården. Onkel Ole var jo til stor hjelp for mamma, men barna måtte delta i stor grad.
Kjell ønsket egentlig å følge i sin fars fotspor og gå befalsskole, men det ble det ikke økonomi til. Rekruttskolen hadde han i Bergen, på Ulven i 1953. I den tiden var han en god skytter og ble bl.a. uttatt til å delta på landsskytterstevnet samme år. . Deretter bar det til Garden og Oslo og han har i alt 53 slottsvakter.
Kjell var et år på hvalfangst. Da var han bl.a. på Syd-Georgia. Men før dette var det selvsagt folkeskole og et år som lærling som elektriker. Det ble imidlertid en annen som fikk fortsette lærlingtiden og etterhvert ble elektriker. Så Kjell hoppet av og begynte i snekkerfaget. Han tok fagbrev i 1976 og senere bedriftslederskolen og mesterbrev i 1977. Han drev da eget snekkerlag frem til han hoppet av og tok pedagogikk i 1985. Så jobbet han som lærer i 8 år. 1995 - 98 var han vaktmester på Kirkeparken v.g.s. i Moss. 1998 gikk han av for aldersgrensen.
Kjell var en samfunnsengasjert mann. Foruten endel kommunale verv (Viltnemda, landbruksnemda og jordstyret) var han i mange år aktiv i spederbevegelsen og idretten på Kråkerøy. Som speider startet han 1947 og i dag er han gruppeleder for Kråkerøyspeiderne. I 15 år spilte han fotball på Trolldalen IF, og senere i 8 år dommer og 6 år som håndballdommer.
Forfatteren husker at barna elsket Kjell. Han var en spennende person og hadde tid til barna. Tid til en prat, en tur på traktoren og et godord innimellom. I dag tilbringer to av barnebarna, Rune og Stig, mesteparten av somrene sine på Holme.
Kjell husker godt tiden under krigen. Da bodde det tyskere på Holme og flere andre steder i nabolaget., og som guttunge var det spennende å finne på streker mot tyskerne. Bl.a. husker han en gang han sammen med Egil Svendsen og Egil Mortensen var på Kallera. Her var det tyske stillinger og lagret mye utstyr. De tre guttene åpnet kasser med ammunisjon, mat og verktøy som de kastet på havet. Mens de holdt på med det kom det en tysk patrulje og de måtte gjemme seg i snekka til Egil Svendsdsen. Det reddet dem fra å bli tatt. Men litt senere ble de med flere innkalt til avhør av gestapo på skolen. Det var en som hadde sladret på dem, så tyskerne fikk vite hva som var skjedd. Kjell var livredd for at hans foreldre skulle få vite om dette men det gikk merkelig nok bra. De fikk ingen andre reaksjoner enn en irettesettelse for det de hadde gjort.
Se bilder fra begravelsen her
Nils Erik Østerud I september 2001 reiste onkel Kjell og jeg til Sverige på "slektsferd". Vi bodde noen netter hos Per Erik og MajBritt og hadde det kjempekoselig. Om dagen kjørte vi til byen Skara på biblioteket der vi fikk mye hjelp med å finne vår svenske slekt. De viste oss også til gården Dikareboden der oldefar Wilhelm vokste opp. Jeg har bilder derfra. Jeg har også bilder av dokumenter fra samme gård som er undertegnet av far til oldefar Wilhelm.
Det viste seg at vi fant en gammel slektning i Skara, Gösta, som var tremenning av mor (Ruth) og søsknene hennes. Hans bestefar, Albin Gustafsson var bror av Wilhelm og den av mange søsken som hadde best kontakt med Wilhelm, også etter at Wilhelm flyttet til Norge. Men så forsvant kontakten og Gösta husker at bestefaren ofte undret seg på hvordan det hadde gått med slekten i Norge. Og så sier Gösta: «Och her e ni. Tjocka slekten. Det e som en saga» Han var svært glad for og rørt over å ha truffet slekta fra Norge. Vi ble sittende lenge hos ham og prate. Han hadde levd et godt liv men var enkemann og nesten blind. Så nå visste han ikke om han snart måtte på pleiehjem. Han hadde en datter som kom og kokte kaffe. Hun hadde forresten vært gift med en av bandmedlemmene til Vikingarna men var skilt.

Sendt fra min iPad

Kjell married Greta Viola ANDERSEN on 9 May 1953 in Kråkerøy. Greta (daughter of Truls Harald ANDERSEN and Anna Debora DANIELSEN) was born on 21 Nov 1935 in Kråkerøy; died on 28 Aug 2005 in Holme; was buried on 6 Sep 2005 in Kråkerøy Krk.. [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

10. May Britt GUSTAVSEN was born on 15 Oct 1953 in Fredrikstad; died on 20 Jun 2018; was buried on 29 Jun 2018 in Kråkerøy.
11. Heidi GUSTAVSEN

5.
Aslaug Marie GUSTAVSEN (1.Erik¹)
Aslaug married Jan Ottar ANDERSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

12. Svein Erik ANDERSEN

13. Rune ANDERSEN
6.
Berit GUSTAVSEN (1.Erik¹)
Berit married Tor Øystein JOHANSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

14. Lise Helene JOHANSEN

15. Per Kristian JOHANSEN
7.
Helene Marie GUSTAVSEN (1.Erik¹)
Helene married Tore OLSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Children:

16. Sissel OLSEN

17. Per Erik OLSEN

18. Grete OLSEN