Christense married Anders NIELSEN on 8 Dec 1812. Anders (son of Niels ANDERSEN and Marie Hedvig Nilsdtr TYRHOLM) was born in 1790 in Kalnes ; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Oppklat etter sin farmor

Notes:

Ole som frivillig til Schlesvig-Holstein (omkring 1840 - 1850) for å kjempe danskenes sak i krigen mellom Danmark og Preussen. Krigen varte kort tid, men noen minner har han med hjem. En kuletaske og et krutthorn. Dette er i dag i (???s) eie. Videre skal han ha hatt ridesporer og en soldatsangbok med seg, men disse er på vidvanke.
En annen norsk kjent offiser, Olav Rye var også i Schlesvig-Holstein noe som nok oppmuntret norske gutter. Sympatien var på Danmarks og Skandinavias side. Mrk. Ibsens flammende dikt: "Da Norge ikke ville hjelpe".
Ole og Sørine flyttet mye og bygslet flere bruk. Han er nevnt med flere yrker, leilending, gårdbruker, forpakter, tømmermåler.
Den siste gården de bygslet var Vestre Bjørland hvor de siste tre barna ble født.
Ole var en stille og rettskaffen type, arbeidssom og preget av religiøsitet. Sørine var en lettere og mer sorgløs type, meget gjestfri.

Family/Spouse: Sørine GUNDERSDTR. Sørine (daughter of Gunder Eriksen ISNES and Anne-Maria HANSDTR) was born on 27 Feb 1833 in Isnes I Thune; was christened on 24 Mar 1833 in Thune; died in 1905. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Serine Mathea JOHANNESEN. Serine was born in 1859; died in 1920. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Helmine Julie OLSDTR. Helmine (daughter of Ole HANSEN HAUGERUD and Jøran Sofie ARNESDTR) was born on 19 Mar 1862 in Råde, østfold; was christened on 27 Apr 1862 in Råde. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gustav Emil EDVARDSEN. Gustav was born on 16 Sep 1858; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell om sin bestemor Louise.
Han husker at bestemor måtte sove middag hver dag. Da foldet hun sammen forkledet sitt og la det som pute på terskelen mellom stua og kjøkkene. Hun sov et kvarter, og når hun våknet var hun straks i full vigør.
Ellers husker Kjell henne som ei lita, kvikk dame, stort sett iført forkle og med skaut på hodet.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Lovise married Nils Bernard PEDERSEN HOLME on 04 DES 1887 in Thune. Nils (son of Peder ANDREASSEN BJERK and Johanna NILSDTR) was born on 25 Jan 1859; was christened on 6 Feb 1859; died in 1943 in Holme; was buried on 12 Feb 1943 in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Johan Edvard NILSEN. Johan was born on 14 Jan 1867; died on 6 Jan 1917. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Claudine Leonora OTTERSEN. Claudine was born in 1871; died in 1918. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hilda Josefine Johannesen BJØRNLAND. Hilda was born on 11 Jul 1876; died on 18 Jan 1953. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Adolf Kristian BERTELSEN. Adolf (son of Adolf Kristian BERTELSEN and Julia Marie JACOBSDTR) was born on 11 Mar 1884 in Fredrikstad; was christened on 2 Jun 1884 in Fredrikstad. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Josefine Emilie Jensen ØDEGÅRDEN. Josefine (daughter of Jørgen JENSEN and Marthe JENSEN) was born on 25 Feb 1892; died on 21 Nov 1981. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ole Pedersen, onkel Ole. Gammelungkar. Gikk som en slags kårkall på gården Holme hos søsteren Marie Kristense og hennes mann Erik frem til han omkr. 1965 flyttet på gammelhjemmet i Råde. (Føderåd på Holme) Koselig mann, snill og glad i barn. (Favorittutrykk: Du bara janglær) Periodisk alkoholproblemer. Var herimellom noen år i Råde, muligens på prestegården som dreng.

Family/Spouse: Hilda Marie BENTSEN. Hilda was born on 27 Nov 1905; died on 3 Nov 1980 in Rolvsøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

I dødsfallsprotokollen for lensmannen i Glemmen finnes innført i desember 1902 at Nils Pedersen har meldt fra om dødt barn, Birger Pedersen, f. 12.12.1902, død 24.12.1902, begravet 31.12.1902. I kirkeboka for glemmen desember 1902 er dødsfallet registrert 29. des og begravelse 1. jan 1903. Døde av bronkit

Notes:

Kjell forteller om mamma/mormor/Maja: Mamma kom til Holme omkr. 1910 da bestefar Nils kjøpte gården på Holme. (Hun var født på Kallera) Før de kom til Holme hadde de bodd i arbiederboliger på Kallera. Hun var da 6 år gammel. De var mange søsken, og egentlig var det vel onkel Birger som skulle ha gården på odel. Han var ikke interressert i å drive gården og solgte den i 1939 til pappa. I mellomtiden bodde mamma og pappa noen år på Smertu mens pappa var forpakter på Bjølstad. Mens så altså i 1939 flyttet de til Holme. På mange måter ble det mamma som ble den mest sentrale personen i Holmeslekta, i og med at pappa var borte eller syk hele tiden mens han hadde gården.
Mamma var en livsbejaende person som alltid hadde godt humør og et godt ord til alle. Hun elsket å erte, og slo opp en smittende latter når hun hadde fått til "et pek". Hun likte å gjøre pappa sjalu, men det likte selvsagt ikke han. Mamma likte å danse, mens pappa ofte spilte fiolin på disse dansekveldene. Da passet mamma på å danse med mange andre og da ble pappa sjalu. I det hele var han en litt sjalu type når det gjalt mamma.
I mange år var hun plaget av sykdom. Hun lå lenge på sykehuset. Sammen med Erik fikk hun 5 barn, 4 jenter og en gutt (og det er fortelleren) Etter at pappa døde tidlig i 1947 satt hun alene igjen med 4 hjemmeværende barn, den elste Ruth hadde d da truffet Olav og var iferd med å etablere seg på egen hånd. Det var tøft å ha ansvaret for driften av gården, med kyr, griser, hester, høns og kornavl. Hun hadde broren Ole hjemme og han var til god hjelp i mange år. Ellers var selvsagt barna begynt å bli så voksne at de også var til god hjelp hjemme. Men mamma slet mye de første årene etter at pappa døde.
Ellers røper Kjell en liten hemmelighet om sin mor. Hun var i ungdomstiden ringforlovet med en annen enn Erik, nemlig Hans Jonsen fra Nygård på Kråkerøy. Han ble etterhvert skipper.
Ellers var krigstiden tildels dramatisk for mamma. Pappa ble jo arrestert og var for det meste borte borte den tiden som krigen varte. På Holme måtte de ta i hus, og skaffe mat til mellom 10 og 20 tyskere totalt. I over 1 1/2 år var pappa på rømmen fra tyskerne. Han gjemte seg da i omr. rundt Holme på Kråkerøy, og mamma gikk flere ganger i uka til ham med mat og andre "nødvendige" ting. (Helene er jo født tidlig i 1944)
Marie døde stille og fredelig på sykehuset i Fredikstad 1. mai 1995, med alle sine barn rundt seg. Det var stor begravelse på Holme etterpå.
Koppevaksinert 24.4.1918

---

Dagliglivet på Holme
-Livet på Holme v/NEØ
-Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk, utslagsvask.
-Husker: «Stolen med på» - rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til lle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på».
-Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne.
-Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlaet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak.
-Husker onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær.
-På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort.
-Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn.
-Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope - «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds.
-Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals.
-Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat.
-Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite.
-«Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det rotnet bort.
-En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri.
-Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset.
-Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens.. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel.
-Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager.
Salongen var dagligstua.
-Onkel Edvard - som ikke var onkel og heller ikke i slekt - hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der - trolig var vel Helene også med i blant. Noen ganger ble vi knepet med onkel Edvart var en rimelig mann og rask med å tilgi.
-Mormor hadde høner. Og hun brukte mye egg i matlaginga. Ofte var det eggerøre til kveldsmat eller
andre ganger. Om alle var samlet (Døtre og svigersønner og barnebarn o.l.) så var det store mengder eggerøre som gikk til. Når alle hadde forsynt seg og det lå bare litt igjen på fatet, litt som alle egentlig hadde lyst på, var Aslaug, som på denne tiden var ung og forelsket i sin Jan, hun var snar å si: «Ta det du Jan, det blir ødelagt til i morgen.» Dette ble etter hvert et lite munnhell i familien, «Spis det du, det er ødelagt til i morgen».
-En gang i blant kom en gammel lastebil kjørende fra gård til gård. Det var skraphandleren som samlet gamle ting han fikk for svært lav pris og solgte med god fortjeneste. En gang hadde Knut og jeg funnet en eldgammel børse under låvebrua. Her lå det innpakket i støv og skitt, og var relativt rustent og trolig ødelagt. Mest sannsynlig hadde det blitt lagt der enten under 1. eller 2. verdenskrig - og siden blitt avglemt. Vi viste selvsagt børsa til mormor for å få en forklaring på hva dette var. Hun ville imidlertid ikke vite av noe våpen på gården og tok den fra oss. Den ble senere slengt på lasteplanet til skraphandleren.
-Slåttonna var ei spennende tid – i alle fall for meg som kunne være med som «frivillig». Jeg fikk sitte på hesteryggen og styre hesten fra lass til lass mens de voksne latet på vogna. Og så fikk jeg ri på hesten inn på gården. Men jeg måtte stige av før vi kjørte inn på låvebrua. Da ble det for farlig å sitte på hesteryggen.
Og så var det å tråkke – dvs. å plassere høyet og tråkke det ned så vi fikk plass til mest mulig.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem.
elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes vit.en. Dette sitter ennå fast i henne.
På kjøkkenbordet husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i.
I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp.
Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren.
Soverommet opp her lå ruth og olav og lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgen da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Lisbeth husker at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker.
I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne boddel jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt nyseparator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa.

@Båtturer. Som andre skikkelige folk på Kråkerøy dro Holmegjengen jevnlig på båttur
utover i Hvalerøyene Oftest var det båten til Tor (Johansen på Tangen) som ble
brukt, men jeg husker også å ha vært på tur med båten til Aslaug og Jan (Andersen).
Overfylte båter var et velkjent fenomen, men det var jo i maksvær og vel innasjærs.
Og det var sjelden mer enn 100 m. mellom øyene og skjærene.
Mormors nistebommer var velkjente. De var i seg selv grunn god nok til å være med
på utflukten. Store metallbokser med hyller, så de velfylte smørbrødene ikke skulle
klemmes. Og flasker med saft, og en sjlden gang brus. Og vi hadde mye moro på
leirplassen med bading og avslapping.
I helgene om sommeren var det arrangert hageselskap. Store selskap med opp til
20-25 deltakere. De jeg husker i farten er min mor og far, Kjell og Greta og Maj Britt
og Heidi, Lisbeth og Peter og Celia og Camilla, Tor og Berit og Lise og Per Christian,
Aslaug og Jan og Rune og Svein Erik. Helene og Tore og Sissel og Per Erik og
Grete. Og mormor selvsagt. Og med årene kom det no nye generasjoner til. Og i
blant dukket barna og de voksne fra nabogårdene opp. Også her var maten i
sentrum. Kaffe, saft, vafler, syltetøy og selvsagt mormors eggerøre ved spesielle
anledninger. Av middagsretter jeg spesielt husker er fersk suppe. Det var en av
favorittene. Kokt storfekjøtt med potet og grønnsaker og sursøt saus. Og noen slags
melboller.
Mindre gode matminner var høne. Mormor hadde jo høner på gården og i blant
anrettet hun høne til middag. Det var ikke fristende med sitt gule fett over hele. Vi
ungene lurte oss nok vekk når det var menyen. Men vi lurte oss til å se på når
mormor kappet hode av høna.
Jeg husker at vi spiste grisepoteter, dvs. småpoteter som ble kokt og gitt til grisene.
Da lurte vi oss til å knabbe noen poteter. Og så drakk vi melk. Rett fra spenene på
kua. Hvis vi ikke ble oppdaget.
Speidern. Onkel Kjell var speiderleder på
Kråkerøy. Om sommeren dro speiderne på leir på ulike steder i landet. Hvis det
passet slik fikk jeg være med. Det var stort å få komme på leir sammen med Knut og
de andre gutta i området. En gang var vi på Skrimfjellet ved Konsberg. Og da hadde
vi nattpatrulje. Tro det var spennende. Vi skulle spionere på en annen speidertorr i
samme område. Vi ble oppdaget. Og noen av oss fikk buksevann. Vi ble holdt etter
beina med hodet ned og så tømte de ei bøtte vann i buksebeina. Det var jo surt men
hørte til.
Heidi Gustavsen husker: Jeg husker at når pappa (Kjell) holdt på med (jeg tror det
var skiftingen av taket) hadde han laget en stillase og den gikk foran inngangsdøren.
Han måtte fjerne en av de plankene han gikk på for å kunne gå ut og ikke krype ut
under denne planken. Når det var måltider tok han ned denne planken og da han
gikk ut for å begynne jobbingen igjen spurte han alltid om det var noen som skulle
ut. Alle sa nei inkludert min farmor (Maja). Når planken igjen lå på plass, kom alltid
farmor og skulle ut i hagen. Pappa gikk ned, fjernet planken og slapp henne ut. Når
planken igjen var på plass, gikk det ikke lenge dør farmor igjen skulle inn. Samme
historie gjentok seg flere gangen. Enden på visa var at hun begynte å krype under
planken når hun skulle ut og inn.
Ellers er det så mange flotte minner jeg har. Kan jo ikke skrive dem alle.
STEDSNAVN.
Her har jeg samlet noen stedsnavn på og ved Holme. Noen husker jeg selv, noen
fra andre familiemedlemmer og mange fra venner på Facebook:
Kallerafjellet, fjellet eller åsen mellom Holme og Kallera.
Brekka-Brekkabakken. Traktorvegen mellom Holme og Fremdal.
Vasene - jorde og slåttemark nord for Holme, mot Kallera.
Bommen - var vassjukt omr. og iblant bekken under Buskauen, øst for Holme.
Nederste gata på Buskauen heter jo Nedre Bommen.
Jordbærbakken - i stia opp til “fjellet” i nord, åsen mellom Holme og Kallera..
Ilekroken - slåtteland søndre del av eiendommen. Navnet kommer av Ile - bekk eller
vannkilde. Og det var jo en bekk tvers over jordet. Som utgjorde grensen mellom
eiendommene.
Møla kaltes fjæra mellom Holme-Kallera-Alshus. Her lå det enorme mengder
sagspon etter sagbruket til Kjær på Kallera og råtnet sakte, sakte.
Brønnen, brø mellom mormors gård og onkel Birger (Holme)
Kubrønnen - brønn mellom hovedhuset på Holme og vegen.
Holmelia, boligfelt langs Brekkavegen.
Øgårdsjordet - Øgårdsskauen - jordet og skogen bak holmelia.
Holmebakken/Bakkestua - Lå nede ved Kallerabukta, helt for seg selv. Idyllisk sted.
Bildet over er av Nils Erik Østerud og Svein Erik Andersen (på sykkel) fra omkring
1960. Holme mens låvebygningen ennå sto. Fjøs til venstre og stall til høyre. Da
tante Aslaug fikk se bildet mintes hun (med tårer i øynene) at melkespannet brukte
stå der, og at hun var mye i fjøset og melket. Det var hennes jobb.
Dette er IKKE børsa vi fant.
En gang krøp Knut og jeg inn under låvebrua, der ingen trolig hadde vært siden den
ble bygget. Her fant vi en lang, smal pakke, pakket i oljepapir. Det var ei børse.
Rusten og ubrukelig men en skatt for oss. Den kan jo ha ligget der siden 1.
verdenskrig. Vi lekte jo krig en stund fremover helt til mormor fikk se børsa og
beslagla den prompte. Og da skraphandleren kom kjørende forbi senere ble børsa
kastet på lasteplanet hans.
Det var vanlig i denne tiden at skraphandleren kjørte rundt i sin lille lastebil og
samlet/kjøpte opp jernskrap og annet brukbart.
En annen kar som av og til kom innom gården var skattefuten. Han kjørte fra gård til
gård på knallert og hadde opptelling av buskap og annet av verdi på gården. Han var
nok ikke den mest velkomne gjesten.
Knallert var en sykkel med påmontert hjelpemotor.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det
seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket
rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake
kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt
juling når hun kom hjem.
Bestefar Eriks etterkommere her: https://nilserikosterud.com/etterkommere.pdf
Telefonbruk var et eget kapittel på
50-tallet.
Telefonen på Holme hang på veggen
i gangen, like ved kjøkkendøren. Når
den ringte måtte man legge merke til
hvor mange “ring” det var. Det var
nemlig flere abonnenter på samme
linje, og hver av disse hadde egne
antall ringesignaler. Jeg tror 2 ganger
var til “vår” telefon.
Og så gikk det an å lytte på linja. Når
man hørte det ringte hos naboen
(f.eks. tre ring) så kunne man løfte av
røret og lytte på naboens samtale.
Ulovlig selvsagt, men spennende.
Man måtte ikke snakke unødvendig
lenge, for mens man snakket i
telefonen var jo linja opptatt og ingen
andre naboer fikk bruke telefonen.

Sendt fra min iPad

Mormorhistorie fra mamma Berit: Når mormor (Maja, red.anm.) skulle på besøk på Bardufoss, tok ho fly. Under innflygingen til Bardufoss, fløy de lavt over Andsvannet. Mormor titta ned. Når ho så alt vannet, sa ho: hvis vi krasjer her så drukner jeg for jeg kan ikke svømme.
Skrevet av Lise Helene Paulsen, og mamma i historien er Perit Johansen, f. Gustavsen.

Kristense married Erik Gerhard GUSTAVSEN on 3 Sep 1927 in Kråkerøy. Erik (son of Wilhelm GUSTAVSEN and Anna Kaisa ELIASDATTER) was born on 24 Mar 1898 in Kråkerøy; was christened on 24 Apr 1898 in Kråkerøy; died on 19 Jan 1947; was buried in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde av tuberkulose

Family/Spouse: Alf JØRGENSEN. Alf was born on 6 Jan 1908; was christened on 23 Feb 1908 in Kråkerøy; died on 15 Jun 1982; was buried in Kråkerøy kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hadde naboeiendommen, en del av Holmegården. Drev hønseri i mange år. Kaltes
onkel Birger.

Family/Spouse: Else Marie BERTELSEN. Else (daughter of Adolf Kristian BERTELSEN and Gunda Jørgine) was born on 18 Jan 1911; was christened on 12 Feb 1911 in Kråkerøy; died on 22 Jul 1988. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Tvilling med Olav som døde etter ca 1 år.

Notes:

Tvilling med Harriet

Notes:

Døde ombord på hospitalskipet "Brand IV" etter angrep av tyske bombeefly i
nærheten av Ålesund.