Family/Spouse: Peder Andreassen KJERH. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Nils Bernhards vita.

Folketellingen 1901. Nils Bernhard angis der som - Mann, enslig losjerende, husfar. Arbeider ved sagbruk, midlertidig bosatt, sedvanlig i Borge. F?dt i Tune 1859.
Kirkebok 1859 Tune. Nils Bernhard, f?dt 25. Januar 1859. D?pt i Tune 6. Februar 1859. U?gte av Tune. Ugift fruentimmer Johanne Nielsdtr, v?rende hos kj?rer Torkild Olsen Sarpsborg nedre og ungkarl Ole J?rgen Christoffersen, Skipst?mmermand i Buene/Sarpsborg.
Faddere: K:(Jugen) Hans Olsens enke, P. Marie Johannesen, kj?rer Torkild Olsen, U:K: Svend Eriksen, Skomagermester Anders Svendsen, Sarpsborg.
Denne barned?p bestiltes den 4. Februar. Den 5te samme m?ned anga Svendsen at Pigen ------------------- Aarsland Andreas Johnsen, Br?ndeviins?lger i Sarpsborg, og den------
NB Modern har under 30te Juli 1873 opgivet, at en urigtig barnefader er oppgivet og at den riktige er dav?rende Ungk. og Arb. Peder Andreassen Kjerh i Buerne. P. Lund. (Trolig presten)
Kirkebok for Tune 1873, konfirmasjon.
Nils Bernhard Pedersen, Byen. F?dt 25. Januar 1859. Foreldre Ungk.Arb.Peder Andreassen Kjerh og Pige Johanne Nilsdtr. Buerne i Sarpsborg. Temmelig god Kristendomskundskab. Flid god.


Nils var oldefar til forfatteren men han d?de lenge f?r jeg ble f?dt. Kun gjennom samtaler med to av barnebarna hans, Kjell og Ruth, kombinert med det man kan lese av offentlige dokumenter har jeg dannet meg et bilde av ham. Og det er bildet av en sliter med stor personlig styrke. Som vi kan lese av historien om hans mor, Johanna, s? var starten heller d?rlig, f?dt som han var i Buene i Sarpsborg, i januar 1859. Buene var et fattigslig arbeiderstr?k i utkanten av byen.
Moren Johanna tituleres som fruentimmer i kirkeboka fra 1859, da Nils Bernhard ble d?pt.
Hva det innebar er noe usikkert, men det er neppe ment som en hederstittel. Og tre ulike fedre har hun oppgitt, s? hvem som er den rette er usikkert. Mest trolig var det en som nevnes Peder Andreassen, i og med at Nils Bernhard senere (iallefall fra konfirmasjonen) bruker etternavnet Pedersen. Peder Andreassen vet man ingenting om. S? utgangspunktet til Nils Bernhard var ikke det beste.

Peder Andreassen Kjerh. Kan det ha v?rt at gamle erv?rdige Kj?r p? Kr?ker?y har hatt en "ungdomssynd" ved navn Peder. Han benevnes med etternavnet Kjerh i kirkeboka, og det kan meget vel ha v?rt en forvanskning av navnet Kj?r. Kanskje var det derfor han kom seg s? godt til etterhvert. Dersom gamle Kj?r var faren eller evt. bestefaren hans s? kan man jo forst? det.


Men han m? ha utviklet seg bra tross alt, for i 1892 dukker han opp som sagbruksarbeider p? Kj?rs sagbruk, Kallera p? Kr?ker?y. Her skal han ha v?rt sagmester, og det var ikke hvem som helst som fikk den tittelen. Det var de som utmerket seg enten med en prominent bakgrunn eller som en ener p? saga. Og bakgrunnen hadde han ikke ? flyte p? s? han var nok en sagmester b?de i navn og gavn. Enn? har vi ikke klart ? lokalisere hvor han bodde sammen med sin hustru fra Thune, Louise og etterhvert 8 barn. Muligens har de bodd i det som kalles Holmebakken. Dette var en del av gnr.38 bnr. 3, Holme. Nils Bernhard fikk senere, i 1910 kj?pt bnr. 3 p? Holme av Kj?rs bruk.

Nils Bernhard er ellers karakterisert som en storvokst kar, rolig og sindig og sv?rt arbeidssom. I hans tid var g?rden p? Holme et m?nsterbruk med 12 melkekyr, 3 hester, gris og h?ner.
Dessverre er det ingen som lenger kan fortelle s?rlig mye om personen Nils Bernhard. Han d?de p? Holme i 19--. Han fikk sammen med sin Louise i alt 8 barn, hvorav Kristense Marie (Maja) som var f?dt 1903 var den nest yngste. Hun var min mormor, og den som sammen med ektemannen Erik overtok g?rden i 1943 etter at Birger Holme (bror til Maja) hadde hatt den en kort stund.


G?rden Holme p? Kr?ker?y, gnr. 38, bnr. 3.

Navnet Holme eller Holm? er nevnt s? tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holm? fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert n?r omr?det er blitt befolket, i og med at hele Kr?ker?y er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. ?r 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.
Grunnen til at omr?det fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 ?r siden vitterlig var en holme. Havet var da endel h?yere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann p? alle kanter p? Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes p? alle kanter land som ligger sv?r lavt og som har vannproblemer ved stor flo.

Holme hadde i 1668, f?r oppdelingen i flere bruksnr. En skyld p? 4 t?nner malt, og i 1903 en skyld p? 12,00 mark.

Husdyrhold:

16681723181918651942
Hester53452
Kyr10+28111612
Sauer861215
Gris12

Bygdebok for Kr?ker?y nevner flere drivere av Holme, og av de mer ber?mte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. G?rden ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

Bnr. 1 tilh?rer i dag Anders Holme, og har v?rt i hans families eie siden 1738. Som sviders?nn p? R?d g?rd som eiet Holme f?r dette fikk Anders Olsen g?rden fradelt i 1738, og det er alts? hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

Bnr. 2 best?r av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

Bnr. 3 er den delen der v?r familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell.

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kj?rs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

Den opprinnelige gnr. 38 er alts? i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er g?rdsbruk.