Christense married Anders NIELSEN on 8 Dec 1812. Anders (son of Niels ANDERSEN and Marie Hedvig Nilsdtr TYRHOLM) was born in 1790 in Kalnes ; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Oppklat etter sin farmor

Notes:

Ole som frivillig til Schlesvig-Holstein (omkring 1840 - 1850) for å kjempe danskenes sak i krigen mellom Danmark og Preussen. Krigen varte kort tid, men noen minner har han med hjem. En kuletaske og et krutthorn. Dette er i dag i (???s) eie. Videre skal han ha hatt ridesporer og en soldatsangbok med seg, men disse er på vidvanke.
En annen norsk kjent offiser, Olav Rye var også i Schlesvig-Holstein noe som nok oppmuntret norske gutter. Sympatien var på Danmarks og Skandinavias side. Mrk. Ibsens flammende dikt: "Da Norge ikke ville hjelpe".
Ole og Sørine flyttet mye og bygslet flere bruk. Han er nevnt med flere yrker, leilending, gårdbruker, forpakter, tømmermåler.
Den siste gården de bygslet var Vestre Bjørland hvor de siste tre barna ble født.
Ole var en stille og rettskaffen type, arbeidssom og preget av religiøsitet. Sørine var en lettere og mer sorgløs type, meget gjestfri.

Family/Spouse: Sørine GUNDERSDTR. Sørine (daughter of Gunder Eriksen ISNES and Anne-Maria HANSDTR) was born on 27 Feb 1833 in Isnes I Thune; was christened on 24 Mar 1833 in Thune; died in 1905. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Serine Mathea JOHANNESEN. Serine was born in 1859; died in 1920. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Helmine Julie OLSDTR. Helmine (daughter of Ole HANSEN HAUGERUD and Jøran Sofie ARNESDTR) was born on 19 Mar 1862 in Råde, østfold; was christened on 27 Apr 1862 in Råde. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gustav Emil EDVARDSEN. Gustav was born on 16 Sep 1858; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell om sin bestemor Louise.
Han husker at bestemor måtte sove middag hver dag. Da foldet hun sammen forkledet sitt og la det som pute på terskelen mellom stua og kjøkkene. Hun sov et kvarter, og når hun våknet var hun straks i full vigør.
Ellers husker Kjell henne som ei lita, kvikk dame, stort sett iført forkle og med skaut på hodet.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Lovise married Nils Bernard PEDERSEN HOLME on 04 DES 1887 in Thune. Nils (son of Peder ANDREASSEN BJERK and Johanna NILSDTR) was born on 25 Jan 1859; was christened on 6 Feb 1859; died in 1943 in Holme; was buried on 12 Feb 1943 in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Johan Edvard NILSEN. Johan was born on 14 Jan 1867; died on 6 Jan 1917. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Claudine Leonora OTTERSEN. Claudine was born in 1871; died in 1918. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hilda Josefine Johannesen BJØRNLAND. Hilda was born on 11 Jul 1876; died on 18 Jan 1953. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Adolf Kristian BERTELSEN. Adolf (son of Adolf Kristian BERTELSEN and Julia Marie JACOBSDTR) was born on 11 Mar 1884 in Fredrikstad; was christened on 2 Jun 1884 in Fredrikstad. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Josefine Emilie Jensen ØDEGÅRDEN. Josefine (daughter of Jørgen JENSEN and Marthe JENSEN) was born on 25 Feb 1892; died on 21 Nov 1981. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ole Pedersen, onkel Ole. Gammelungkar. Gikk som en slags kårkall på gården Holme hos søsteren Marie Kristense og hennes mann Erik frem til han omkr. 1965 flyttet på gammelhjemmet i Råde. (Føderåd på Holme) Koselig mann, snill og glad i barn. (Favorittutrykk: Du bara janglær) Periodisk alkoholproblemer. Var herimellom noen år i Råde, muligens på prestegården som dreng.

Family/Spouse: Hilda Marie BENTSEN. Hilda was born on 27 Nov 1905; died on 3 Nov 1980 in Rolvsøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

I dødsfallsprotokollen for lensmannen i Glemmen finnes innført i desember 1902 at Nils Pedersen har meldt fra om dødt barn, Birger Pedersen, f. 12.12.1902, død 24.12.1902, begravet 31.12.1902. I kirkeboka for glemmen desember 1902 er dødsfallet registrert 29. des og begravelse 1. jan 1903. Døde av bronkit

Notes:

Kjell forteller om mamma/mormor/Maja: Mamma kom til Holme omkr. 1910 da bestefar Nils kjøpte gården på Holme. (Hun var født på Kallera) Før de kom til Holme hadde de bodd i arbiederboliger på Kallera. Hun var da 6 år gammel. De var mange søsken, og egentlig var det vel onkel Birger som skulle ha gården på odel. Han var ikke interressert i å drive gården og solgte den i 1939 til pappa. I mellomtiden bodde mamma og pappa noen år på Smertu mens pappa var forpakter på Bjølstad. Mens så altså i 1939 flyttet de til Holme. På mange måter ble det mamma som ble den mest sentrale personen i Holmeslekta, i og med at pappa var borte eller syk hele tiden mens han hadde gården.
Mamma var en livsbejaende person som alltid hadde godt humør og et godt ord til alle. Hun elsket å erte, og slo opp en smittende latter når hun hadde fått til "et pek". Hun likte å gjøre pappa sjalu, men det likte selvsagt ikke han. Mamma likte å danse, mens pappa ofte spilte fiolin på disse dansekveldene. Da passet mamma på å danse med mange andre og da ble pappa sjalu. I det hele var han en litt sjalu type når det gjalt mamma.
I mange år var hun plaget av sykdom. Hun lå lenge på sykehuset. Sammen med Erik fikk hun 5 barn, 4 jenter og en gutt (og det er fortelleren) Etter at pappa døde tidlig i 1947 satt hun alene igjen med 4 hjemmeværende barn, den elste Ruth hadde d da truffet Olav og var iferd med å etablere seg på egen hånd. Det var tøft å ha ansvaret for driften av gården, med kyr, griser, hester, høns og kornavl. Hun hadde broren Ole hjemme og han var til god hjelp i mange år. Ellers var selvsagt barna begynt å bli så voksne at de også var til god hjelp hjemme. Men mamma slet mye de første årene etter at pappa døde.
Ellers røper Kjell en liten hemmelighet om sin mor. Hun var i ungdomstiden ringforlovet med en annen enn Erik, nemlig Hans Jonsen fra Nygård på Kråkerøy. Han ble etterhvert skipper.
Ellers var krigstiden tildels dramatisk for mamma. Pappa ble jo arrestert og var for det meste borte borte den tiden som krigen varte. På Holme måtte de ta i hus, og skaffe mat til mellom 10 og 20 tyskere totalt. I over 1 1/2 år var pappa på rømmen fra tyskerne. Han gjemte seg da i omr. rundt Holme på Kråkerøy, og mamma gikk flere ganger i uka til ham med mat og andre "nødvendige" ting. (Helene er jo født tidlig i 1944)
Marie døde stille og fredelig på sykehuset i Fredikstad 1. mai 1995, med alle sine barn rundt seg. Det var stor begravelse på Holme etterpå.
Koppevaksinert 24.4.1918

---

Dagliglivet på Holme
-Livet på Holme v/NEØ
-Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk, utslagsvask.
-Husker: «Stolen med på» - rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til lle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på».
-Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne.
-Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlaet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak.
-Husker onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær.
-På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort.
-Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn.
-Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope - «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds.
-Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals.
-Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat.
-Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite.
-«Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det rotnet bort.
-En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri.
-Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset.
-Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens.. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel.
-Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager.
Salongen var dagligstua.
-Onkel Edvard - som ikke var onkel og heller ikke i slekt - hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der - trolig var vel Helene også med i blant. Noen ganger ble vi knepet med onkel Edvart var en rimelig mann og rask med å tilgi.
-Mormor hadde høner. Og hun brukte mye egg i matlaginga. Ofte var det eggerøre til kveldsmat eller
andre ganger. Om alle var samlet (Døtre og svigersønner og barnebarn o.l.) så var det store mengder eggerøre som gikk til. Når alle hadde forsynt seg og det lå bare litt igjen på fatet, litt som alle egentlig hadde lyst på, var Aslaug, som på denne tiden var ung og forelsket i sin Jan, hun var snar å si: «Ta det du Jan, det blir ødelagt til i morgen.» Dette ble etter hvert et lite munnhell i familien, «Spis det du, det er ødelagt til i morgen».
-En gang i blant kom en gammel lastebil kjørende fra gård til gård. Det var skraphandleren som samlet gamle ting han fikk for svært lav pris og solgte med god fortjeneste. En gang hadde Knut og jeg funnet en eldgammel børse under låvebrua. Her lå det innpakket i støv og skitt, og var relativt rustent og trolig ødelagt. Mest sannsynlig hadde det blitt lagt der enten under 1. eller 2. verdenskrig - og siden blitt avglemt. Vi viste selvsagt børsa til mormor for å få en forklaring på hva dette var. Hun ville imidlertid ikke vite av noe våpen på gården og tok den fra oss. Den ble senere slengt på lasteplanet til skraphandleren.
-Slåttonna var ei spennende tid – i alle fall for meg som kunne være med som «frivillig». Jeg fikk sitte på hesteryggen og styre hesten fra lass til lass mens de voksne latet på vogna. Og så fikk jeg ri på hesten inn på gården. Men jeg måtte stige av før vi kjørte inn på låvebrua. Da ble det for farlig å sitte på hesteryggen.
Og så var det å tråkke – dvs. å plassere høyet og tråkke det ned så vi fikk plass til mest mulig.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem.
elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes vit.en. Dette sitter ennå fast i henne.
På kjøkkenbordet husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i.
I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp.
Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren.
Soverommet opp her lå ruth og olav og lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgen da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Lisbeth husker at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker.
I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne boddel jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt nyseparator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa.

@Båtturer. Som andre skikkelige folk på Kråkerøy dro Holmegjengen jevnlig på båttur
utover i Hvalerøyene Oftest var det båten til Tor (Johansen på Tangen) som ble
brukt, men jeg husker også å ha vært på tur med båten til Aslaug og Jan (Andersen).
Overfylte båter var et velkjent fenomen, men det var jo i maksvær og vel innasjærs.
Og det var sjelden mer enn 100 m. mellom øyene og skjærene.
Mormors nistebommer var velkjente. De var i seg selv grunn god nok til å være med
på utflukten. Store metallbokser med hyller, så de velfylte smørbrødene ikke skulle
klemmes. Og flasker med saft, og en sjlden gang brus. Og vi hadde mye moro på
leirplassen med bading og avslapping.
I helgene om sommeren var det arrangert hageselskap. Store selskap med opp til
20-25 deltakere. De jeg husker i farten er min mor og far, Kjell og Greta og Maj Britt
og Heidi, Lisbeth og Peter og Celia og Camilla, Tor og Berit og Lise og Per Christian,
Aslaug og Jan og Rune og Svein Erik. Helene og Tore og Sissel og Per Erik og
Grete. Og mormor selvsagt. Og med årene kom det no nye generasjoner til. Og i
blant dukket barna og de voksne fra nabogårdene opp. Også her var maten i
sentrum. Kaffe, saft, vafler, syltetøy og selvsagt mormors eggerøre ved spesielle
anledninger. Av middagsretter jeg spesielt husker er fersk suppe. Det var en av
favorittene. Kokt storfekjøtt med potet og grønnsaker og sursøt saus. Og noen slags
melboller.
Mindre gode matminner var høne. Mormor hadde jo høner på gården og i blant
anrettet hun høne til middag. Det var ikke fristende med sitt gule fett over hele. Vi
ungene lurte oss nok vekk når det var menyen. Men vi lurte oss til å se på når
mormor kappet hode av høna.
Jeg husker at vi spiste grisepoteter, dvs. småpoteter som ble kokt og gitt til grisene.
Da lurte vi oss til å knabbe noen poteter. Og så drakk vi melk. Rett fra spenene på
kua. Hvis vi ikke ble oppdaget.
Speidern. Onkel Kjell var speiderleder på
Kråkerøy. Om sommeren dro speiderne på leir på ulike steder i landet. Hvis det
passet slik fikk jeg være med. Det var stort å få komme på leir sammen med Knut og
de andre gutta i området. En gang var vi på Skrimfjellet ved Konsberg. Og da hadde
vi nattpatrulje. Tro det var spennende. Vi skulle spionere på en annen speidertorr i
samme område. Vi ble oppdaget. Og noen av oss fikk buksevann. Vi ble holdt etter
beina med hodet ned og så tømte de ei bøtte vann i buksebeina. Det var jo surt men
hørte til.
Heidi Gustavsen husker: Jeg husker at når pappa (Kjell) holdt på med (jeg tror det
var skiftingen av taket) hadde han laget en stillase og den gikk foran inngangsdøren.
Han måtte fjerne en av de plankene han gikk på for å kunne gå ut og ikke krype ut
under denne planken. Når det var måltider tok han ned denne planken og da han
gikk ut for å begynne jobbingen igjen spurte han alltid om det var noen som skulle
ut. Alle sa nei inkludert min farmor (Maja). Når planken igjen lå på plass, kom alltid
farmor og skulle ut i hagen. Pappa gikk ned, fjernet planken og slapp henne ut. Når
planken igjen var på plass, gikk det ikke lenge dør farmor igjen skulle inn. Samme
historie gjentok seg flere gangen. Enden på visa var at hun begynte å krype under
planken når hun skulle ut og inn.
Ellers er det så mange flotte minner jeg har. Kan jo ikke skrive dem alle.
STEDSNAVN.
Her har jeg samlet noen stedsnavn på og ved Holme. Noen husker jeg selv, noen
fra andre familiemedlemmer og mange fra venner på Facebook:
Kallerafjellet, fjellet eller åsen mellom Holme og Kallera.
Brekka-Brekkabakken. Traktorvegen mellom Holme og Fremdal.
Vasene - jorde og slåttemark nord for Holme, mot Kallera.
Bommen - var vassjukt omr. og iblant bekken under Buskauen, øst for Holme.
Nederste gata på Buskauen heter jo Nedre Bommen.
Jordbærbakken - i stia opp til “fjellet” i nord, åsen mellom Holme og Kallera..
Ilekroken - slåtteland søndre del av eiendommen. Navnet kommer av Ile - bekk eller
vannkilde. Og det var jo en bekk tvers over jordet. Som utgjorde grensen mellom
eiendommene.
Møla kaltes fjæra mellom Holme-Kallera-Alshus. Her lå det enorme mengder
sagspon etter sagbruket til Kjær på Kallera og råtnet sakte, sakte.
Brønnen, brø mellom mormors gård og onkel Birger (Holme)
Kubrønnen - brønn mellom hovedhuset på Holme og vegen.
Holmelia, boligfelt langs Brekkavegen.
Øgårdsjordet - Øgårdsskauen - jordet og skogen bak holmelia.
Holmebakken/Bakkestua - Lå nede ved Kallerabukta, helt for seg selv. Idyllisk sted.
Bildet over er av Nils Erik Østerud og Svein Erik Andersen (på sykkel) fra omkring
1960. Holme mens låvebygningen ennå sto. Fjøs til venstre og stall til høyre. Da
tante Aslaug fikk se bildet mintes hun (med tårer i øynene) at melkespannet brukte
stå der, og at hun var mye i fjøset og melket. Det var hennes jobb.
Dette er IKKE børsa vi fant.
En gang krøp Knut og jeg inn under låvebrua, der ingen trolig hadde vært siden den
ble bygget. Her fant vi en lang, smal pakke, pakket i oljepapir. Det var ei børse.
Rusten og ubrukelig men en skatt for oss. Den kan jo ha ligget der siden 1.
verdenskrig. Vi lekte jo krig en stund fremover helt til mormor fikk se børsa og
beslagla den prompte. Og da skraphandleren kom kjørende forbi senere ble børsa
kastet på lasteplanet hans.
Det var vanlig i denne tiden at skraphandleren kjørte rundt i sin lille lastebil og
samlet/kjøpte opp jernskrap og annet brukbart.
En annen kar som av og til kom innom gården var skattefuten. Han kjørte fra gård til
gård på knallert og hadde opptelling av buskap og annet av verdi på gården. Han var
nok ikke den mest velkomne gjesten.
Knallert var en sykkel med påmontert hjelpemotor.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det
seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket
rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake
kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt
juling når hun kom hjem.
Bestefar Eriks etterkommere her: https://nilserikosterud.com/etterkommere.pdf
Telefonbruk var et eget kapittel på
50-tallet.
Telefonen på Holme hang på veggen
i gangen, like ved kjøkkendøren. Når
den ringte måtte man legge merke til
hvor mange “ring” det var. Det var
nemlig flere abonnenter på samme
linje, og hver av disse hadde egne
antall ringesignaler. Jeg tror 2 ganger
var til “vår” telefon.
Og så gikk det an å lytte på linja. Når
man hørte det ringte hos naboen
(f.eks. tre ring) så kunne man løfte av
røret og lytte på naboens samtale.
Ulovlig selvsagt, men spennende.
Man måtte ikke snakke unødvendig
lenge, for mens man snakket i
telefonen var jo linja opptatt og ingen
andre naboer fikk bruke telefonen.

Sendt fra min iPad

Mormorhistorie fra mamma Berit: Når mormor (Maja, red.anm.) skulle på besøk på Bardufoss, tok ho fly. Under innflygingen til Bardufoss, fløy de lavt over Andsvannet. Mormor titta ned. Når ho så alt vannet, sa ho: hvis vi krasjer her så drukner jeg for jeg kan ikke svømme.
Skrevet av Lise Helene Paulsen, og mamma i historien er Perit Johansen, f. Gustavsen.

Kristense married Erik Gerhard GUSTAVSEN on 3 Sep 1927 in Kråkerøy. Erik (son of Wilhelm GUSTAVSEN and Anna Kaisa ELIASDATTER) was born on 24 Mar 1898 in Kråkerøy; was christened on 24 Apr 1898 in Kråkerøy; died on 19 Jan 1947; was buried in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde av tuberkulose

Family/Spouse: Alf JØRGENSEN. Alf was born on 6 Jan 1908; was christened on 23 Feb 1908 in Kråkerøy; died on 15 Jun 1982; was buried in Kråkerøy kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hadde naboeiendommen, en del av Holmegården. Drev hønseri i mange år. Kaltes
onkel Birger.

Family/Spouse: Else Marie BERTELSEN. Else (daughter of Adolf Kristian BERTELSEN and Gunda Jørgine) was born on 18 Jan 1911; was christened on 12 Feb 1911 in Kråkerøy; died on 22 Jul 1988. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Tvilling med Olav som døde etter ca 1 år.

Notes:

Tvilling med Harriet

Notes:

Døde ombord på hospitalskipet "Brand IV" etter angrep av tyske bombeefly i
nærheten av Ålesund.

Notes:

Tante Else.

Family/Spouse: Birger Kåre Kalnes HOLME. Birger (son of Nils Bernard PEDERSEN HOLME and Lovise Caroline OLSEN) was born on 26 Jan 1911; was christened on 19. Mar 1911; died on 24 May 1991. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Einar HALVARSON. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Edith Sofie JOHANSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ernst KRISTOFFERSEN. Ernst was born on 2 Nov 1903; died on 15 Jun 1978. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Døde i skipsforlis under siste verdenskrig

Family/Spouse: Finn PRYDZ. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anne Karine REFNE. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ruth er født på Kråkerøy 24. sept 1929. Bodde på Holme helt frem til hun traff Olav og bodde da en tid ulike steder i sørnorge.
Arbeidet på Janus fabrikker i mange år men de bodde på Espeland. Etter at hun ble enke svinget hun seg og ble svært aktiv i bedriftsidrettslag og pensjonistforening. Var bl.a. med og startet pensjonistforeningen på NorskTipping. Svært ungdommelig ikke minst i pensjonistalderen.Plagdes endel med sykdom, isjas og gikt.
Bosteder: Smertu, Holme, Trandum, Sandefjord, Kr.sand, Østli, Risebro, Espeland (2 steder), Oslo (3 steder) Hamar (4 steder)
Skadet ryggen og flyttet da over Stangebrua til Vika terrasse. Kjører bil att og frem til Fr.stad i sitt 82. år.
Forteller en historie fra krigstiden med portforbud. Hun og en venninne var på kino omkring 1943-44- på Røde Mølle. På hjemturen ble det sent og de kom seg ikke hjem til kl. 2100 da portforbudet trådte inn. Ble tilsnakket av politiet og mått møte på politistasjonen sammen med Maja dagen etter. Da var nok ikke ho mor særlig blid. De to jentene slapp unna med en advarsel.
Olav og Ruth møttes den 15.11.1945. Det står skrevet på innsiden av mors sangbok, hun har skrevet det selv. (Jfr bilde over)
Olav døde i 1979 så det ble mange år som enke på Hamar.
I januar 2015 falt Ruth på isen og ble skadd. Hun måtte flytte på Stange sykehjem der hun ble boende til sin død 9. mars 2015

Nils Eriks minnetale til sin mor:

MINNETALE

Mor var født 24. september 1928 på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun var den eldste av i alt 5 søsken som levde opp, og en bror som døde etter kort tid. Hun bodde hele sin barne og ungdomstid på Kråkerøy, først på Smertu mens bestefar var driver på Bjølstad, og siden på Holme etter at bestefar og mormor kjøpte Holmegården.
Barndommen og ungdomstiden var trygg og god, men kunne nok til tider være strevsom. Som eldste jente ble det tidlig å delta i gårds- og husarbeid. Det var slik i denne tiden. Men mor var en glad ungpike og populær blant venner og venninner. Og om man ser på ungdomsbilder av henne ser man en meget glad og vakker ung kvinne så det var vel rimelig.

Men allerede som 17 åring traff hun far og ble meget forelsket i ham. Vi har en sangbok der hun har håndskrevet romantiske sanger fra denne tiden, og på omslaget har hun selv skrevet. 15.11.1945 – I met O.Ø. And I love him very much. (Jeg har møtt Olav Østerud og jeg elsker ham svært meget) Det ble giftermål den 2. april i 1947 og allerede 6 måneder senere kom det første barnet og det er jeg. Den lille familien ble, med korte avbrudd, boende på Holme helt til kort etter at barn nr. 2, ho Lisbeth var født. Da flyttet alle sammen til Trandum der far tjenestegjorde i forsvaret. Etter noen år her startet en slitsom tid for mor. Far sluttet i forsvaret og flyttet noen år på forskjellige steder. Først i Bergen, siden til Oslo og endelig 4 ulike bosteder i Hamar. Far var ustabil og mye syk og økonomien skrantet mange ganger. Slik gikk det helt frem til 1979 da far falt om og døde av hjerteinfarkt.

Mor hadde vært vant til at far styrte familiens økonomi. Nå fikk hun alt ansvaret selv. Et ansvar hun skjøttet med glans. Hun kom seg på beina økonomisk og blomstret som aldri før disse første tiårene etter at hun ble enke. Hun var i full jobb på Norsk tipping til hun i 1996 ble pensjonist. Hun kastet seg ut i foreningslivet og ble etter hvert formann i pensjonistforeningen på Norsk tipping, ved siden av at hun drev en treningsgruppe i stavgang for pensjonister. Hun spilte også pensjonisthåndball og reiste omkring med tippelaget og spilte håndballkamper, både i Norge og i Sverige. Og hun var aktiv i frivillighetssentralen på Hamar, både som telefonvakt og som følgesvenn for eldre som trengte hjelp når de skulle ut en tur.

Men etter hvert skrantet helsa og hun flyttet til en lettstelt leilighet på Ottestad der hun tilbragte sine siste 14 år. I januar 2015 skulle hun en dag ut med søppel. Det var glatt men hun skulle jo, som hun brukte si, bare en snartur. Dette ble hennes siste tur på egenhånd. Hun falt og brakk ryggen og slo seg kraftig. Noe som endte med at hun fikk plass på sykehjemmet i Stange. Og tillat meg her å si et forsiktig Heldigvis. For hun fant seg snart tilrette på sykehjemmet. Hun ble trygg, følte at hun ble tatt godt vare på og ble svært glad i personalet, eller englene mine som hun kalte dem. Og sin vane tro forsøkte hun å gjøre litt nytte for seg på sykehjemmet i form av å spre humør. Hun elsket nemlig å gjøre de andre glade i form av små historier, rød klovnenese, enorme solbriller eller grufulle masker og parykker. Da var hun i sitt ess.

Vi bor jo langt borte både Lisbeth og jeg og fant på å kjøpe oss ei campingvogn og et spikertelt som ble plassert på en vakker plass i Brumunddal. Her har vi bodd mens vi har besøkt mor dette siste året en løsning mor var svært begeistret for og hun gledet seg veldig til hver gang vi skulle komme. Og sin siste jul tilbragte hun her i campingvogna, sammen med Lisbeth og Peter og Camilla og Celia.
Mor var svært glad i og stolt av barnebarna og oldebarnet sitt. Og når vi var på besøk hos henne måtte vi fortelle alt om hvordan det sto til med dem og hun satte stor pris på de besøkene hun fikk.

Utover senhøsten 2015 ble mor stadig svakere. Flere lungebetennelser tappet henne for krefter og den 9. april 2016 kl. 2330 døde hun. Stille og fredelig sluttet hun bare å puste og så var det slutt. Et liv var avsluttet og et helstøpt menneske gått over i historien. Hun er borte fra vårt åsyn, men vi vil bevare henne i våre hjerter og i vårt minne.

VI LYSER FRED OVER MORS MINNE.
Bilder fra begravelsen her

Ruth married Olav ØSTERUD on 2 Apr 1947 in Fredrikstad. Olav (son of Nils Ludvig Olsen ØSTERUD and Ragna Emilie PEDERSEN) was born on 13 Apr 1927 in Sandefjord; was christened in Sandar kirke; died on 14 Oct 1979 in Hamar; was cremated on 17 Nov 1979 in Hamar (Mai 2016 flyttet til Kråkerøy). [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell, eller Lillekjell som var hva de kalte ham senere levet bare kort tid (litt over en måned) og døde av kikhoste.
I kirkeboka over døde 1932 står det at Lillekjell døde pga. medfødt svakhet.

Notes:

Kjell vokste opp delvis på Smertu der de bodd mens pappa var forpakter på Bjølstad. Han flyttet til Holme i 1939 da pappa kjøpte gården av onkel Birger. Han jobbet selvsagt på gården under oppveksten. Spesielt etter at pappa ble tatt av tyskerne og måtte være hjemmefra det meste av krigstiden falt det mye arbeide på Kjell på gården. Onkel Ole var jo til stor hjelp for mamma, men barna måtte delta i stor grad.
Kjell ønsket egentlig å følge i sin fars fotspor og gå befalsskole, men det ble det ikke økonomi til. Rekruttskolen hadde han i Bergen, på Ulven i 1953. I den tiden var han en god skytter og ble bl.a. uttatt til å delta på landsskytterstevnet samme år. . Deretter bar det til Garden og Oslo og han har i alt 53 slottsvakter.
Kjell var et år på hvalfangst. Da var han bl.a. på Syd-Georgia. Men før dette var det selvsagt folkeskole og et år som lærling som elektriker. Det ble imidlertid en annen som fikk fortsette lærlingtiden og etterhvert ble elektriker. Så Kjell hoppet av og begynte i snekkerfaget. Han tok fagbrev i 1976 og senere bedriftslederskolen og mesterbrev i 1977. Han drev da eget snekkerlag frem til han hoppet av og tok pedagogikk i 1985. Så jobbet han som lærer i 8 år. 1995 - 98 var han vaktmester på Kirkeparken v.g.s. i Moss. 1998 gikk han av for aldersgrensen.
Kjell var en samfunnsengasjert mann. Foruten endel kommunale verv (Viltnemda, landbruksnemda og jordstyret) var han i mange år aktiv i spederbevegelsen og idretten på Kråkerøy. Som speider startet han 1947 og i dag er han gruppeleder for Kråkerøyspeiderne. I 15 år spilte han fotball på Trolldalen IF, og senere i 8 år dommer og 6 år som håndballdommer.
Forfatteren husker at barna elsket Kjell. Han var en spennende person og hadde tid til barna. Tid til en prat, en tur på traktoren og et godord innimellom. I dag tilbringer to av barnebarna, Rune og Stig, mesteparten av somrene sine på Holme.
Kjell husker godt tiden under krigen. Da bodde det tyskere på Holme og flere andre steder i nabolaget., og som guttunge var det spennende å finne på streker mot tyskerne. Bl.a. husker han en gang han sammen med Egil Svendsen og Egil Mortensen var på Kallera. Her var det tyske stillinger og lagret mye utstyr. De tre guttene åpnet kasser med ammunisjon, mat og verktøy som de kastet på havet. Mens de holdt på med det kom det en tysk patrulje og de måtte gjemme seg i snekka til Egil Svendsdsen. Det reddet dem fra å bli tatt. Men litt senere ble de med flere innkalt til avhør av gestapo på skolen. Det var en som hadde sladret på dem, så tyskerne fikk vite hva som var skjedd. Kjell var livredd for at hans foreldre skulle få vite om dette men det gikk merkelig nok bra. De fikk ingen andre reaksjoner enn en irettesettelse for det de hadde gjort.
Se bilder fra begravelsen her
Nils Erik Østerud I september 2001 reiste onkel Kjell og jeg til Sverige på "slektsferd". Vi bodde noen netter hos Per Erik og MajBritt og hadde det kjempekoselig. Om dagen kjørte vi til byen Skara på biblioteket der vi fikk mye hjelp med å finne vår svenske slekt. De viste oss også til gården Dikareboden der oldefar Wilhelm vokste opp. Jeg har bilder derfra. Jeg har også bilder av dokumenter fra samme gård som er undertegnet av far til oldefar Wilhelm.
Det viste seg at vi fant en gammel slektning i Skara, Gösta, som var tremenning av mor (Ruth) og søsknene hennes. Hans bestefar, Albin Gustafsson var bror av Wilhelm og den av mange søsken som hadde best kontakt med Wilhelm, også etter at Wilhelm flyttet til Norge. Men så forsvant kontakten og Gösta husker at bestefaren ofte undret seg på hvordan det hadde gått med slekten i Norge. Og så sier Gösta: «Och her e ni. Tjocka slekten. Det e som en saga» Han var svært glad for og rørt over å ha truffet slekta fra Norge. Vi ble sittende lenge hos ham og prate. Han hadde levd et godt liv men var enkemann og nesten blind. Så nå visste han ikke om han snart måtte på pleiehjem. Han hadde en datter som kom og kokte kaffe. Hun hadde forresten vært gift med en av bandmedlemmene til Vikingarna men var skilt.

Sendt fra min iPad

Kjell married Greta Viola ANDERSEN on 9 May 1953 in Kråkerøy. Greta (daughter of Truls Harald ANDERSEN and Anna Debora DANIELSEN) was born on 21 Nov 1935 in Kråkerøy; died on 28 Aug 2005 in Holme; was buried on 6 Sep 2005 in Kråkerøy Krk.. [Group Sheet] [Family Chart]

Aslaug married Jan Ottar ANDERSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Berit married Tor Øystein JOHANSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Helene married Tore OLSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Ejsten PEDERSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Driver restaurant i Drammen. Var NEØ's faste sommerkamerat i årene 1955 - 60
Omkom i trafikkuhell i Råde den 31. mai 2005. NEØ var i begravelse. Kråkerøy kirke den 7. juni 2005, minnestund på Folkvang, Kråkerøy.

Family/Spouse: Lillian HOLME. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Ejsten PEDERSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Driver restaurant i Drammen. Var NEØ's faste sommerkamerat i årene 1955 - 60
Omkom i trafikkuhell i Råde den 31. mai 2005. NEØ var i begravelse. Kråkerøy kirke den 7. juni 2005, minnestund på Folkvang, Kråkerøy.

Family/Spouse: Lillian HOLME. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Bente STORLØKKEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Marit married Torbjørn ANDVIK [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Øivind HANSLIEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Roar KAAS. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Vigdis HANSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Birgit ÅKERMOEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Nils married Brith FORSÅ [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Aud Marie BÅTSTRAND. [Group Sheet] [Family Chart]

Lisbeth married Peter Nicolas GLANFIELD [Group Sheet] [Family Chart]

May married Ragnar NYER [Group Sheet] [Family Chart]

Heidi married Ivan OLSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Heidi married Torbjørn LØVSETH [Group Sheet] [Family Chart]

Svein married Kristin BORGE [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anne Kristin Davidsen ANDERSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Lise married Jon-Inge PAULSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Marita STORHEIM. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Steve OLSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ivan OLSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Maj-Britt Elisabeth ADASZAK. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Marie JACOBSSON. [Group Sheet] [Family Chart]

Grete married Harry Martin KUJANPAA [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tony AHLIN. [Group Sheet] [Family Chart]

Siv married Jørn Terje SUNDBERG [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Nils Bjerg TOKHEIM. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hege Sofie GYLLENSTEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Ole married Chin NDUKWE [Group Sheet] [Family Chart]

Camilla married Frank NERVIK [Group Sheet] [Family Chart]

Celia married Wojtek ANTCZAK [Group Sheet] [Family Chart]

June married Kjell ARNTSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Thomas Andre ANDERSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Katarina LANDSNES ULVIK. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Celia Christin N. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Anette LOMAKKA ANDERSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Kenneth B THORVALDSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Kristine married Andreas BARSTAD [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anette NN. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Majken BAKKER. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Øyvind BRENNI. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Frode STAVDAL. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Fredrik. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Håvar JENSEN. [Group Sheet] [Family Chart]