| Notes |
- Kjell vokste opp delvis på Smertu der de bodd mens pappa var forpakter på Bjølstad. Han flyttet til Holme i 1939 da pappa kjøpte gården av onkel Birger. Han jobbet selvsagt på gården under oppveksten. Spesielt etter at pappa ble tatt av tyskerne og måtte være hjemmefra det meste av krigstiden falt det mye arbeide på Kjell på gården. Onkel Ole var jo til stor hjelp for mamma, men barna måtte delta i stor grad.
Kjell ønsket egentlig å følge i sin fars fotspor og gå befalsskole, men det ble det ikke økonomi til. Rekruttskolen hadde han i Bergen, på Ulven i 1953. I den tiden var han en god skytter og ble bl.a. uttatt til å delta på landsskytterstevnet samme år. . Deretter bar det til Garden og Oslo og han har i alt 53 slottsvakter.
Kjell var et år på hvalfangst. Da var han bl.a. på Syd-Georgia. Men før dette var det selvsagt folkeskole og et år som lærling som elektriker. Det ble imidlertid en annen som fikk fortsette lærlingtiden og etterhvert ble elektriker. Så Kjell hoppet av og begynte i snekkerfaget. Han tok fagbrev i 1976 og senere bedriftslederskolen og mesterbrev i 1977. Han drev da eget snekkerlag frem til han hoppet av og tok pedagogikk i 1985. Så jobbet han som lærer i 8 år. 1995 - 98 var han vaktmester på Kirkeparken v.g.s. i Moss. 1998 gikk han av for aldersgrensen.
Kjell var en samfunnsengasjert mann. Foruten endel kommunale verv (Viltnemda, landbruksnemda og jordstyret) var han i mange år aktiv i spederbevegelsen og idretten på Kråkerøy. Som speider startet han 1947 og i dag er han gruppeleder for Kråkerøyspeiderne. I 15 år spilte han fotball på Trolldalen IF, og senere i 8 år dommer og 6 år som håndballdommer.
Forfatteren husker at barna elsket Kjell. Han var en spennende person og hadde tid til barna. Tid til en prat, en tur på traktoren og et godord innimellom. I dag tilbringer to av barnebarna, Rune og Stig, mesteparten av somrene sine på Holme.
Kjell husker godt tiden under krigen. Da bodde det tyskere på Holme og flere andre steder i nabolaget., og som guttunge var det spennende å finne på streker mot tyskerne. Bl.a. husker han en gang han sammen med Egil Svendsen og Egil Mortensen var på Kallera. Her var det tyske stillinger og lagret mye utstyr. De tre guttene åpnet kasser med ammunisjon, mat og verktøy som de kastet på havet. Mens de holdt på med det kom det en tysk patrulje og de måtte gjemme seg i snekka til Egil Svendsdsen. Det reddet dem fra å bli tatt. Men litt senere ble de med flere innkalt til avhør av gestapo på skolen. Det var en som hadde sladret på dem, så tyskerne fikk vite hva som var skjedd. Kjell var livredd for at hans foreldre skulle få vite om dette men det gikk merkelig nok bra. De fikk ingen andre reaksjoner enn en irettesettelse for det de hadde gjort.
Se bilder fra begravelsen her
Nils Erik Østerud I september 2001 reiste onkel Kjell og jeg til Sverige på "slektsferd". Vi bodde noen netter hos Per Erik og MajBritt og hadde det kjempekoselig. Om dagen kjørte vi til byen Skara på biblioteket der vi fikk mye hjelp med å finne vår svenske slekt. De viste oss også til gården Dikareboden der oldefar Wilhelm vokste opp. Jeg har bilder derfra. Jeg har også bilder av dokumenter fra samme gård som er undertegnet av far til oldefar Wilhelm.
Det viste seg at vi fant en gammel slektning i Skara, Gösta, som var tremenning av mor (Ruth) og søsknene hennes. Hans bestefar, Albin Gustafsson var bror av Wilhelm og den av mange søsken som hadde best kontakt med Wilhelm, også etter at Wilhelm flyttet til Norge. Men så forsvant kontakten og Gösta husker at bestefaren ofte undret seg på hvordan det hadde gått med slekten i Norge. Og så sier Gösta: «Och her e ni. Tjocka slekten. Det e som en saga» Han var svært glad for og rørt over å ha truffet slekta fra Norge. Vi ble sittende lenge hos ham og prate. Han hadde levd et godt liv men var enkemann og nesten blind. Så nå visste han ikke om han snart måtte på pleiehjem. Han hadde en datter som kom og kokte kaffe. Hun hadde forresten vært gift med en av bandmedlemmene til Vikingarna men var skilt.
Sendt fra min iPad
|
1933 - 2008 (74 years)
