Våre felles slektssider

Østerud-Gustavsen-Båtstrand-Forså



Kristense Marie PEDERSEN

Kristense Marie PEDERSEN

Kvinne 1903 - 1994  (90 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Kristense Marie PEDERSEN 
    Kallenavn Maja 
    Født 29 Des 1903  Kallera, Kråkerøy. Find all individuals with events at this location  [1
    Døpt 7 Feb 1904 
    Kjønn Kvinne 
    Død 1 Mai 1994 
    Gravlagt Kråkerøy Krk. Find all individuals with events at this location 
    Person ID I28  Østerudfolket | Nils Eriks etterkommere
    Sist endret 15 Aug 2021 

    Far Nils Bernard PEDERSEN HOLME,   f. 25 Jan 1859,   d. 1943, Holme Find all individuals with events at this location  (Alder 83 år) 
    Mor Lovise Caroline OLSEN,   f. 17 Sep 1867, Kurland I Thune Find all individuals with events at this location,   d. 1939, Holme Find all individuals with events at this location  (Alder 71 år) 
    Gift 04 DES 1887  Thune Find all individuals with events at this location 
    Famile ID F25  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Erik Gerhard GUSTAVSEN,   f. 24 Mar 1898, Kråkerøy Find all individuals with events at this location,   d. 19 Jan 1947  (Alder 48 år) 
    Gift 3 Sep 1927  Kråkerøy Find all individuals with events at this location 
    Notater 
    Gift:
    • Forlovere: Ole Olsen, Lunde og Ingeborg Holme
    Barn 
    +1. Ruth Louise GUSTAVSEN,   f. 24 Sep 1928, Smertu, Kråkerøy Find all individuals with events at this location,   d. 9 Mar 2016, Stange Find all individuals with events at this location  (Alder 87 år)
     2. Kjell ERIKSEN,   f. 21 Sep 1932, Kråkerøy Find all individuals with events at this location,   d. 28 Okt 1932, Kråkerøy Find all individuals with events at this location
    +3. Kjell GUSTAVSEN,   f. 15 Okt 1933, Smertu, Kråkerøy Find all individuals with events at this location,   d. 28 Aug 2008, Kråkerøy Find all individuals with events at this location  (Alder 74 år)
    +4. Aslaug Marie GUSTAVSEN
    +5. Berit GUSTAVSEN
    +6. Helene Marie GUSTAVSEN
    Sist endret 25 Feb 2016 
    Famile ID F3  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    MORMOR.JPG
    MORMOR.JPG
    mormor3.jpg
    mormor3.jpg
    Bryllup på Holme
    Bryllup på Holme
    Familien Gustavsen, Holme omkring 1965
    Familien Gustavsen, Holme omkring 1965
    Kråkerøy kirkekor
    Kråkerøy kirkekor

    Gravsteiner
    Bestemor Maja og Erik
    Bestemor Maja og Erik

    Videoer
    Sommer på Holme
    Sommer på Holme

  • Notater 
    • Kjell forteller om mamma/mormor/Maja: Mamma kom til Holme omkr. 1910 da bestefar Nils kjøpte gården på Holme. (Hun var født på Kallera) Før de kom til Holme hadde de bodd i arbiederboliger på Kallera. Hun var da 6 år gammel. De var mange søsken, og egentlig var det vel onkel Birger som skulle ha gården på odel. Han var ikke interressert i å drive gården og solgte den i 1939 til pappa. I mellomtiden bodde mamma og pappa noen år på Smertu mens pappa var forpakter på Bjølstad. Mens så altså i 1939 flyttet de til Holme. På mange måter ble det mamma som ble den mest sentrale personen i Holmeslekta, i og med at pappa var borte eller syk hele tiden mens han hadde gården.
      Mamma var en livsbejaende person som alltid hadde godt humør og et godt ord til alle. Hun elsket å erte, og slo opp en smittende latter når hun hadde fått til "et pek". Hun likte å gjøre pappa sjalu, men det likte selvsagt ikke han. Mamma likte å danse, mens pappa ofte spilte fiolin på disse dansekveldene. Da passet mamma på å danse med mange andre og da ble pappa sjalu. I det hele var han en litt sjalu type når det gjalt mamma.
      I mange år var hun plaget av sykdom. Hun lå lenge på sykehuset. Sammen med Erik fikk hun 5 barn, 4 jenter og en gutt (og det er fortelleren) Etter at pappa døde tidlig i 1947 satt hun alene igjen med 4 hjemmeværende barn, den elste Ruth hadde d da truffet Olav og var iferd med å etablere seg på egen hånd. Det var tøft å ha ansvaret for driften av gården, med kyr, griser, hester, høns og kornavl. Hun hadde broren Ole hjemme og han var til god hjelp i mange år. Ellers var selvsagt barna begynt å bli så voksne at de også var til god hjelp hjemme. Men mamma slet mye de første årene etter at pappa døde.
      Ellers røper Kjell en liten hemmelighet om sin mor. Hun var i ungdomstiden ringforlovet med en annen enn Erik, nemlig Hans Jonsen fra Nygård på Kråkerøy. Han ble etterhvert skipper.
      Ellers var krigstiden tildels dramatisk for mamma. Pappa ble jo arrestert og var for det meste borte borte den tiden som krigen varte. På Holme måtte de ta i hus, og skaffe mat til mellom 10 og 20 tyskere totalt. I over 1 1/2 år var pappa på rømmen fra tyskerne. Han gjemte seg da i omr. rundt Holme på Kråkerøy, og mamma gikk flere ganger i uka til ham med mat og andre "nødvendige" ting. (Helene er jo født tidlig i 1944)
      Marie døde stille og fredelig på sykehuset i Fredikstad 1. mai 1995, med alle sine barn rundt seg. Det var stor begravelse på Holme etterpå.
      Koppevaksinert 24.4.1918


      Dagliglivet på Holme
      -Livet på Holme v/NEØ
      -Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk, utslagsvask.
      -Husker: «Stolen med på» - rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til lle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på».
      -Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne.
      -Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlaet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak.
      -Husker onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær.
      -På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort.
      -Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn.
      -Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope - «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds.
      -Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals.
      -Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat.
      -Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite.
      -«Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det rotnet bort.
      -En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri.
      -Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset.
      -Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens.. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel.
      -Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager.
      Salongen var dagligstua.
      -Onkel Edvard - som ikke var onkel og heller ikke i slekt - hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der - trolig var vel Helene også med i blant. Noen ganger ble vi knepet med onkel Edvart var en rimelig mann og rask med å tilgi.
      -Mormor hadde høner. Og hun brukte mye egg i matlaginga. Ofte var det eggerøre til kveldsmat eller
      andre ganger. Om alle var samlet (Døtre og svigersønner og barnebarn o.l.) så var det store mengder eggerøre som gikk til. Når alle hadde forsynt seg og det lå bare litt igjen på fatet, litt som alle egentlig hadde lyst på, var Aslaug, som på denne tiden var ung og forelsket i sin Jan, hun var snar å si: «Ta det du Jan, det blir ødelagt til i morgen.» Dette ble etter hvert et lite munnhell i familien, «Spis det du, det er ødelagt til i morgen».
      -En gang i blant kom en gammel lastebil kjørende fra gård til gård. Det var skraphandleren som samlet gamle ting han fikk for svært lav pris og solgte med god fortjeneste. En gang hadde Knut og jeg funnet en eldgammel børse under låvebrua. Her lå det innpakket i støv og skitt, og var relativt rustent og trolig ødelagt. Mest sannsynlig hadde det blitt lagt der enten under 1. eller 2. verdenskrig - og siden blitt avglemt. Vi viste selvsagt børsa til mormor for å få en forklaring på hva dette var. Hun ville imidlertid ikke vite av noe våpen på gården og tok den fra oss. Den ble senere slengt på lasteplanet til skraphandleren.
      -Slåttonna var ei spennende tid – i alle fall for meg som kunne være med som «frivillig». Jeg fikk sitte på hesteryggen og styre hesten fra lass til lass mens de voksne latet på vogna. Og så fikk jeg ri på hesten inn på gården. Men jeg måtte stige av før vi kjørte inn på låvebrua. Da ble det for farlig å sitte på hesteryggen.
      Og så var det å tråkke – dvs. å plassere høyet og tråkke det ned så vi fikk plass til mest mulig.
      Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer.
      -I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler.
      -På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem.
      elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes vit.en. Dette sitter ennå fast i henne.
      På kjøkkenbordet husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i.
      I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp.
      Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren.
      Soverommet opp her lå ruth og olav og lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgen da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Lisbeth husker at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker.
      I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne boddel jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt nyseparator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa.

      @Båtturer. Som andre skikkelige folk på Kråkerøy dro Holmegjengen jevnlig på båttur
      utover i Hvalerøyene Oftest var det båten til Tor (Johansen på Tangen) som ble
      brukt, men jeg husker også å ha vært på tur med båten til Aslaug og Jan (Andersen).
      Overfylte båter var et velkjent fenomen, men det var jo i maksvær og vel innasjærs.
      Og det var sjelden mer enn 100 m. mellom øyene og skjærene.
      Mormors nistebommer var velkjente. De var i seg selv grunn god nok til å være med
      på utflukten. Store metallbokser med hyller, så de velfylte smørbrødene ikke skulle
      klemmes. Og flasker med saft, og en sjlden gang brus. Og vi hadde mye moro på
      leirplassen med bading og avslapping.
      I helgene om sommeren var det arrangert hageselskap. Store selskap med opp til
      20-25 deltakere. De jeg husker i farten er min mor og far, Kjell og Greta og Maj Britt
      og Heidi, Lisbeth og Peter og Celia og Camilla, Tor og Berit og Lise og Per Christian,
      Aslaug og Jan og Rune og Svein Erik. Helene og Tore og Sissel og Per Erik og
      Grete. Og mormor selvsagt. Og med årene kom det no nye generasjoner til. Og i
      blant dukket barna og de voksne fra nabogårdene opp. Også her var maten i
      sentrum. Kaffe, saft, vafler, syltetøy og selvsagt mormors eggerøre ved spesielle
      anledninger. Av middagsretter jeg spesielt husker er fersk suppe. Det var en av
      favorittene. Kokt storfekjøtt med potet og grønnsaker og sursøt saus. Og noen slags
      melboller.
      Mindre gode matminner var høne. Mormor hadde jo høner på gården og i blant
      anrettet hun høne til middag. Det var ikke fristende med sitt gule fett over hele. Vi
      ungene lurte oss nok vekk når det var menyen. Men vi lurte oss til å se på når
      mormor kappet hode av høna.
      Jeg husker at vi spiste grisepoteter, dvs. småpoteter som ble kokt og gitt til grisene.
      Da lurte vi oss til å knabbe noen poteter. Og så drakk vi melk. Rett fra spenene på
      kua. Hvis vi ikke ble oppdaget.
      Speidern. Onkel Kjell var speiderleder på
      Kråkerøy. Om sommeren dro speiderne på leir på ulike steder i landet. Hvis det
      passet slik fikk jeg være med. Det var stort å få komme på leir sammen med Knut og
      de andre gutta i området. En gang var vi på Skrimfjellet ved Konsberg. Og da hadde
      vi nattpatrulje. Tro det var spennende. Vi skulle spionere på en annen speidertorr i
      samme område. Vi ble oppdaget. Og noen av oss fikk buksevann. Vi ble holdt etter
      beina med hodet ned og så tømte de ei bøtte vann i buksebeina. Det var jo surt men
      hørte til.
      Heidi Gustavsen husker: Jeg husker at når pappa (Kjell) holdt på med (jeg tror det
      var skiftingen av taket) hadde han laget en stillase og den gikk foran inngangsdøren.
      Han måtte fjerne en av de plankene han gikk på for å kunne gå ut og ikke krype ut
      under denne planken. Når det var måltider tok han ned denne planken og da han
      gikk ut for å begynne jobbingen igjen spurte han alltid om det var noen som skulle
      ut. Alle sa nei inkludert min farmor (Maja). Når planken igjen lå på plass, kom alltid
      farmor og skulle ut i hagen. Pappa gikk ned, fjernet planken og slapp henne ut. Når
      planken igjen var på plass, gikk det ikke lenge dør farmor igjen skulle inn. Samme
      historie gjentok seg flere gangen. Enden på visa var at hun begynte å krype under
      planken når hun skulle ut og inn.
      Ellers er det så mange flotte minner jeg har. Kan jo ikke skrive dem alle.
      STEDSNAVN.
      Her har jeg samlet noen stedsnavn på og ved Holme. Noen husker jeg selv, noen
      fra andre familiemedlemmer og mange fra venner på Facebook:
      Kallerafjellet, fjellet eller åsen mellom Holme og Kallera.
      Brekka-Brekkabakken. Traktorvegen mellom Holme og Fremdal.
      Vasene - jorde og slåttemark nord for Holme, mot Kallera.
      Bommen - var vassjukt omr. og iblant bekken under Buskauen, øst for Holme.
      Nederste gata på Buskauen heter jo Nedre Bommen.
      Jordbærbakken - i stia opp til “fjellet” i nord, åsen mellom Holme og Kallera..
      Ilekroken - slåtteland søndre del av eiendommen. Navnet kommer av Ile - bekk eller
      vannkilde. Og det var jo en bekk tvers over jordet. Som utgjorde grensen mellom
      eiendommene.
      Møla kaltes fjæra mellom Holme-Kallera-Alshus. Her lå det enorme mengder
      sagspon etter sagbruket til Kjær på Kallera og råtnet sakte, sakte.
      Brønnen, brø mellom mormors gård og onkel Birger (Holme)
      Kubrønnen - brønn mellom hovedhuset på Holme og vegen.
      Holmelia, boligfelt langs Brekkavegen.
      Øgårdsjordet - Øgårdsskauen - jordet og skogen bak holmelia.
      Holmebakken/Bakkestua - Lå nede ved Kallerabukta, helt for seg selv. Idyllisk sted.
      Bildet over er av Nils Erik Østerud og Svein Erik Andersen (på sykkel) fra omkring
      1960. Holme mens låvebygningen ennå sto. Fjøs til venstre og stall til høyre. Da
      tante Aslaug fikk se bildet mintes hun (med tårer i øynene) at melkespannet brukte
      stå der, og at hun var mye i fjøset og melket. Det var hennes jobb.
      Dette er IKKE børsa vi fant.
      En gang krøp Knut og jeg inn under låvebrua, der ingen trolig hadde vært siden den
      ble bygget. Her fant vi en lang, smal pakke, pakket i oljepapir. Det var ei børse.
      Rusten og ubrukelig men en skatt for oss. Den kan jo ha ligget der siden 1.
      verdenskrig. Vi lekte jo krig en stund fremover helt til mormor fikk se børsa og
      beslagla den prompte. Og da skraphandleren kom kjørende forbi senere ble børsa
      kastet på lasteplanet hans.
      Det var vanlig i denne tiden at skraphandleren kjørte rundt i sin lille lastebil og
      samlet/kjøpte opp jernskrap og annet brukbart.
      En annen kar som av og til kom innom gården var skattefuten. Han kjørte fra gård til
      gård på knallert og hadde opptelling av buskap og annet av verdi på gården. Han var
      nok ikke den mest velkomne gjesten.
      Knallert var en sykkel med påmontert hjelpemotor.
      Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det
      seg mange ungdommer.
      -I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket
      rumpetroll og firfisler.
      -På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake
      kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt
      juling når hun kom hjem.
      Bestefar Eriks etterkommere her: https://nilserikosterud.com/etterkommere.pdf
      Telefonbruk var et eget kapittel på
      50-tallet.
      Telefonen på Holme hang på veggen
      i gangen, like ved kjøkkendøren. Når
      den ringte måtte man legge merke til
      hvor mange “ring” det var. Det var
      nemlig flere abonnenter på samme
      linje, og hver av disse hadde egne
      antall ringesignaler. Jeg tror 2 ganger
      var til “vår” telefon.
      Og så gikk det an å lytte på linja. Når
      man hørte det ringte hos naboen
      (f.eks. tre ring) så kunne man løfte av
      røret og lytte på naboens samtale.
      Ulovlig selvsagt, men spennende.
      Man måtte ikke snakke unødvendig
      lenge, for mens man snakket i
      telefonen var jo linja opptatt og ingen
      andre naboer fikk bruke telefonen.

      Sendt fra min iPad
    • Mormorhistorie fra mamma Berit: Når mormor (Maja, red.anm.) skulle på besøk på Bardufoss, tok ho fly. Under innflygingen til Bardufoss, fløy de lavt over Andsvannet. Mormor titta ned. Når ho så alt vannet, sa ho: hvis vi krasjer her så drukner jeg for jeg kan ikke svømme.
      Skrevet av Lise Helene Paulsen, og mamma i historien er Perit Johansen, f. Gustavsen.

  • Kilder 
    1. [S18] Kb. Glemmen 1904.