| Notes |
- Data: Født 24.3.1898, døpt 24.4.1898, død 19.1.1947.
Faddere ved dåpen var: Mek.arb. Julius Johansen, dagarbeider Ole Kristiansen, dagarbeider Maltus Gustafsen, kone Olava Johansen, pige Laura? Gustafsen?
Erik var døpt Gerhard til mellomnavn, men brukte hele livet Georg. Hvordan dette er oppstått kan man lure på, men det kan skyldes at presten har skrevet galt eller oppfattet galt navn.
Sønnen Kjell, som nå eier Holmegården, forteller om sin far: Pappa var født på Bjølstad. Bestefar var forpakter der, og pappa hjalp ham på gården når han ble gammel nok til det. Som barn hadde pappa poliomyelitt så han dro siden litt på det ene benet. Pappa var en rolig, tenksom mann, snill men ikke særlig utadvendt. Han var musikalsk og lærte seg å spille fiolin. Han var ofte rundt på Kråkerøy og spilte til dans om lørdagene.
Pappa var veldig "skikkelig". Han ble etterhvert en flink gardbruker.
Hvordan Erik og Maja møttes er ukjent, men Kjell kan fortelle at hans far var svært sjalu. Han spilte til dans i helgene, og da var også Kjells mor, Maja med. Hun elsket ¨å danse og var svært flink til å danse. Hun ertet Erik og danset med andre så han skulle bli sjalu. Det likte hun. Erik var typen som ville ha fred så han lagde vel ikke noe styr om det, men gad vite om det ikke stakk iblant.
Erik ble endel undervurdert, spesielt sammenliknet med sin storebror Karsten. Karsten var en litt snarsint, snakkeglad og dominerende type. Han og Erik gikk nok ikke så veldig godt sammen, og Erik skaffet seg derfor etterhvert sin egen gård i 1939. Det var gården Holme, der hans kone var oppvokst. Gården kjøpte han av odelsgutten, Birger.
Karsten ble igjen på Bjølstad som forpakter. Trolig gjorde ikke dette forholdet bedre, brødrene imellom - det at lillebror ble gårdeier og selvstendig mens Karsten ble igjen på Bjølstad. Men det var på ingen måte uvennskap eller ondt blod dem imellom.
Som ganske ung (Erik bløffet litt om sin alder) kom han i det militæret. Først på Trandum på befalsskolen for infanteriet, siden jegerkorpset og siden underoffiserskolen i Halden. Han var en meget godt likt offiser. Kjell traff for en tid tilbake en person som hadde kjent Erik da han var på underoffisersskolen, og vedk. karakteriserte Erik som en likandes kar som nøt stor respekt som offiser.
Erik var på nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet i 1940. Han var også med på kampene nordover mot Kongsvinger og Elverum etter som kongefamilien flyktet den vegen. I 1943 ble Erik tatt til fange og satt på Grini. Sammen med to andre kamerater greide han imidlertid å rømme fra Grini. Den ene av de to kameratene ble skutt og drept under denne flukten. Kjell har et foto av sin far på underoffisersskolen sammen med kameraten som ble skutt, men Kjell vet ikke vedkommendes navn.
Etter flukten kom Erik seg til Kråkerøy, og han oppholdt seg "på skogen", dvs. at han gjemte seg i nabolaget, i skogen og i uthus og liknende i bortimot 1 1/2 år, helt til fredsslutningen. I denne tiden bragte kona ham mat og andre nødvendige forsyninger. Dette skjedde uten at noen andre på gården visste noe om det.
Under krigen bodde det mellom 10 og 20 tyske soldater på gården på Holme. Det virker som ganske risikabelt det mamma foretok seg, forteller Kjell. Det var jo stor sjanse for at tyskerne ble mistenksomme og sporet opp hva hun drev med, men det skjedde heldigvis ikke.
Før krigen var Erik en samfunnsengasjert person, opptatt av sitt lokalsamfunn. Han var mangeårig medlem av kommunestyre og formannskap, noe som tyder på at han nøt betydelig respekt.
Ragnar husker en gang han og Karsten var på veg til Kirken på Kråkerøy, med hest og vogn. Det gikk i god fart og ved Rød løsnet splinten til draget. Ragnar ble sittende igjen i vogna mens Karsten forsatte fremover i full fart, hengende etter hesten i tømmene. Det gikk fremover mot kirkeporten og der stoppet det ikke opp før onkel Erik kom ut fra kirkeområdet og fikk stoppet hesten.
Trolig som følge av oppholdet utendørs i den siste tiden av krigen pådro Erik seg kreft. Han døde den 19. januar 1947. Han var da 48 år gammel.
Erik ble lagt på «lit de parade» på soveværelset etter at han var død. Døra til soveværelsetble låst så barna ikke skulle se sin far, men Aslaug forteller at hun kikket i nøkkelhullet og kunne da se ham ligge i senga.
Ruth har en litt annen historie om fangenskapet. Erik var på nøytralitetsvakt i 1940, og etter at tyskerne kom til Stavanger skulle alle norske soldater tas til fange og Erik sammen emd kamerater åtte rømme innover i landet med tyskerne etter seg. Det var trolig da at en kamerat ble skutt. Erik ble imidelrtid tatt til fange og satt da en tid som fange på Akershus festning.
Imidlertid fikk han "fri" for å komme hjem til våronna. Dette var mye om og men med reisetillatelser o.l. Bl.a. mener RTuth at "onkel Birger" var i Oslo for å få Kjell satt fri så han kunne komme hjem til våronna.
Ruth husker også at en tysker deserterte. Hun kan huske at en Østerrriker kom springende over jordet og ville inn i huset. men Erik var hjemme da og derfor fikk han ikke komme inn. Østerrikeren sprang derfor ned til Johan og Astrid for å få tilhold der. Men johan ringte da til politiet og derfor ble Østerrikeren fanget. Johan ble meget upopulær på Holme ved denne episoden.
|
1898 - 1947 (48 years)
[1] 
