| Notes |
- Bestefar til Ole, Truls og Siv. Var svært glad i barn og både stolt av og opptatt av sine etterhvert mange barnebarn. Brukte mye tid sammen med dem spesielt etter at han ble pensjonist.
Hadde det nok ikke greit under oppveksten. Moren døde under fødselen, og det kom tjenestetaus til gården. Dette var jo i Forsan, og utkopmmet var ikke alltuid det beste. Pappan måtte jo på sjøen for fiske.
Men vokste opp gjorde han og kom etterhvert tiol Mosjøen. De bodde noen år i et lite hus i Finneidfjord, og Arvid varda lastebilsjåfør på vegvesnet. Siden ble han maskinkjører påvegvesnet. Han var alltid opptatt av arbeidsfolks kår og ble således ansatt som hovedtillitsmann/sekrtetær for Norsk Arbeidsmannsforbund, noe han ble værende tilpensjonsalderen,.
Politisk langt ute på venstresiden, men ikke kommunist. Humanetiker.
Elsket en diskusjon, spesielt om emner som opptok ham.
Brukte ellers mye tid på båteholdet sitt, og tilbragte mye fritid på hytta, spesielt i Grønvika. Han hadde to sjarker, en på 26 fot og en på 22 fot.
Ellers forteller historien at Arvid sparte på skillingen det det var mulig, men han var absolutt ikke gjerrig. Bare smart, ifølge ham selv. En gang han kom fra Mo med bilen, det var glatt og han kom seg ikke over Korgfjellet. En kjenning stoppet og tilbød hjelp ved at han fikk låne mannens knipetak. Arvid kom seg da greit over fjellet og hjem. Vel hjemkommet fikk han en god ide. Han hadde et par gamle, delvis utslitte knipetak i kjelleren. Disse leverte han tilbake til mannen en dag denne ikke var hjemme. Og var meget tilfreds med løsningen. Men da fru Else fikk høre om dette ble hun rasende på gubben og beordret ham til straks å kjøre hjem til mannen med de lånte knipetakene. Og Arvid visste sitt eget beste. Han gjorde som kona sa.
|
1917 - 1995 (77 years)
[1] 
