| Notes |
- Ruth ?sterud forteller om sin bestefar Wilhelm: Bestefar Wilhelm var av svensk avstamning. Han snakket endel svensk enn? mens barnebarnet Ruth husket ham. Han var forpakter p? Bj?lstad g?rd p? Kr?ker?y. Det var trolig som s?dan han kom til Norge, og trolig ogs? slik han traff sine to hustruer. Han mistet dem begge ganske tidlig og fikk et barn med hver, Karsten og Erik.
Ruth karakteriserer Wilhelm som en solid type, som gjorde et solid arbeide p? g?rden. Han hadde trolig ogs? ganske trygg og solid ?konomi. Han bodde i forpakterboligen p? g?rden. Ruth kan huske at de hver jul var p? bes?k hos bestefar, p? 1. juledag. Da disket han opp med mye godt.
Wilhelm hadde i mange ?r en husholderske, som barna kalte for tante Ingeborg.
Ruth kan ogs? huske at Wilhelm laget vin selv, og dette fikk familien smake n?r de var p? bes?k, ogs? barna. Dette var sv?rt gildt, om enn ganke uvanlig. Det var ikke vanlig ? lage vin hjemme i de dager.
I 1935 brant driftsbygningen p? Bj?lstad ned til grunnen. Onde tunge p?sto at det var omstreifere som hadde satt fyr p?. Astri Hauge kan huske at hun og onkel Erik var engstelige n?r de skulle p? l?ven, for det var ofte at det dukket opp omstreifere som hadde overnattet ulovlig i h?yet.
Brannen gikk meget sterkt inn p? Wilhelm. Han tok seg inn i huset under brannen bl.a. for ? berge en sulky, men brant seg sv?rt mye. Han holdt p? ? brenne inne.
Han var trolig opprinnelig fra Br?da kommune i Sverige, Diktareboden. Han gikk S?ternes landbruksskole i 1891. Astri, hans barnebarn, har enn? b?ker fra skoletiden til Wilhelm, bl.a. regnskapsl?re. H?ndskriften til Wilhelm er utrolig vakker. Han kom trolig til Bj?lstad like etter landbruksskolen, i 1892. Anna, som han senere ble gift med, var da kokke p? g?rden.
P? g?rden var han meget pirkete og n?yaktig. De hadde 5 hester og 23 kyr/kviger p? g?rden, s? det var ?penbart et storbruk. I tillegg til g?rdsdriften p?tok Wilhelm seg steinkj?ring fra Lang?ya til Glombo brygge. Steinproduksjonen var stor p? Kr?ke?y siste halvdel av 1800 tallet og langt ut p? 1900 tallet. Det var sten til fortauskanter, stabbesteiner, sten til stenhuggere som laget monumenter o.l. Bl.a. var det planer om ? bygge et stort monument over Hitler under krigen, og sten til sokkelen til denne ble hugget p? Kr?ker?y. Videre var det iskj?ring fra dammene ved Bj?lstad, foruten at de kj?rte plogen over hele Kr?ker?y. Da kj?rte de med 2 og 3 hester, og da deltok selvsagt barn og barnebarn. Omkring 1942 ble sn?plogen overtatt av en Julius Johansen p? Kr?ker?y som hadde anskaffet seg lastebil. Han var nabo til Bj?lstad og en god venn av familien. Han og hans kone Olava er bl.a. nevnt som faddere for Wilhelms yngste s?nn, Erik. Og Karsten, bror til Erik var f?dt hjemme hos fam. Johansen.
Steintransporten og kj?ring med sn?plogen kan barnebarna huske meget godt. Den var ganske omfattende. S? de ?konomiske forholdene til familien Gustavsen p? Bj?lstad var trolig over gjennomsnittet p? Kr?ker?y. Mange hadde det sv?rt trangt. Astri kan huske familier der barna ikke kunne v?re ute samtidig da de hadde s? f? sko at de m?tte dele p? bruken.
Ellers deltok folket p? Bj?lstad i hagebruksutstillinger b?de p? Kr?ker?y og i Sm?lendene (?stfold). Astri har i sitt eie to diplomer fra slike utstillinger, samt et diplom fra Norges Vel. Dette har Wilhelm f?tt for lang og tro tjeneste, 43 ?r p? Bj?lstad i 1935. Det vil si at han trolig overtok, f?rst som g?rdsbestyrer og siden forpakter p? Bj?lstad i 1892. Han var da 26 ?r gammel.
Wilhelm hadde flere br?dre, bl.a. Malkus, Karl og en som utvandret til USA. Han hadde endel kontakt med Malkus i Sverige. Bl.a. var Malkus fadder til Erik, Wilhelms yngste s?nn.
Astri Hauge har et brev som Malkus skrev til Karsten Gustavsen. Her skriver han mye om landbruksutstillinger han deltar i, bl.a. i Lidk?ping. P? brevet oppgir han f?lgende som sin adresse i Sverige: Malkus Gustafsson, Box 84, Bj?rneg?rden, Sverige. Brevet er datert 31.5.1946. Han skriver ogs? at han begynner ? bli gammel og at det haster hvis Karsten og barna skal komme dit p? bes?k.
Wilhelm, Karsten og trolig ogs? Erik hadde tidligere v?rt i Sverige og bes?kt Malkus som bodde p? hjemg?rden til Wilhelm. Det kan virke som dette var en relativt stor g?rd.
Ragnar Gustavsen kan fortelle om Gustav, drengen p? G?rden og en mangfoldig og allestedsn?rv?rende person. Gustav var litt drikkfeldig. Av og til kunne de finne ham ved b?thuset nedenfor g?rden. Her l? han og sov, skjeggete og bl? i ansiktet. Han var ikke noe vakkert syn.
Men en driftig og til dels pertentlig kar var Gustav allikevel, mellom "kulene". Han bodde i drengestua. Gustav var brors?nn av Wilhelm, muligens s?nn av Malkus. Dette fikk ingen vite f?r til begravelsen til Wilhelm. Da fikk Ragnar fortalt om slektskapet mellom Gustav og Wilhelm.
Ellers kan Ragnar huske at H?kan og Ivar var dagarbeidere p? Bj?lstad, f?rstnevnte trolig svensk, og i slekt med Wilhelm eller Anna. Det var nemlig ganske vanlig ? gi svenske slektninger fortrinnsrett p? arbeide p? g?rden, for den som hadde myndighet til det. Bl.a av den grunn ble innvandringen fra Sverige ganske omfattende i denne tiden. Det viser ogs? kirkeb?ker og folketellinger. I ?stfold er det laget egne oversikter over personer som innvandret fra Sverige, noe jo Wilhelm og Anna selv hadde gjort.
Ragnar husker ogs? at Wilhelm brukte hatten sin nesten bestandig, den hatten han har p? seg p? bildet. Ellers gikk han i en bl?rutete skjorte. Og s? klokka til bestefar da. Den hadde Ragnar sett seg ut, og til konfirmasjonen fikk han klokke av bestefar. Lommeur med lenke.
En annen artig historie Ragnar forteller var om to glade lakser og kompiser. Sterkeskipperen og gamle Rikvoldsen. De hadde v?rt ute p? vift en kveld og p? hjemturen skulle de innom p? Bj?lstad for ? skjenke gamle Gustavsen en dram. Dette var trolig i 1937 eller 38. Wilhelm var da omkring 70 ?r. Under dette bes?ket fant Rikvoldsen p? at de skulle g? inn og hilse p? kvinnen i huset. Drammen hadde vel gjort dem litt overmodige alle tre. Det fortelles at husholdersken p? Bj?lstad, tante Ingeborg, var en myndig dame som ikke slapp inn hvem som helst i det Wilhelmske hjem. Men de to kom seg inn, og for riktig ? sette st?kk i Ingeborg s? hun skulle la dem i fred, beit sterkeskipperen seg fast i hj?rnet p? spisebordet og l?ftet det med vannrett plate etter munnen. Og et solid spisebord var det tillike. Sier historien.
Ingeborg ja, alle husker henne. Et myndig kvinnemenneske som styrte forpakterboligen med jernh?nd. N?r barna eller barnebarna kom inn sprang hun omkring med avispapir og la p? gulvet ? det ikke skulle bli skittent. Og Ragnar husker at han skulle bli med Wilhelm inn og spise en dag de hadde v?rt ute og jobbet. Da Ingeborg fikk se at Ragnar var med sa hun bare - "H?H - har du han der med deg". Ingeborg likte ikke barn, og fikk ingen barn selv.
Etter at det kom lastebiler p? Kr?ker?y var det smarting som skulle kj?re m?kk med bilen. Han satte seg selvsagt fast p? jordet. Smale lastebilhjul var ikke egnet for m?kkakj?ring. Men han fikk strevet seg l?s og ga full fart for ? komme seg utp? jordet. Forhjulene gikk nedi et spor og lastebilen br?stoppet. Og med nesten flytende last, lave lastekarmer, helt ?pent styrhus og br?stopp kunne resultatet bare bli et. F?rersetet fullt av kum?kk og sj?f?ren med m?kk til livet. Ja det var i de dager p? Kr?ker?y. Forteller Ragnar. Som for?vrig har sin farfars hagle i sitt eie, en Husquarna, trolig fra 1900-1910. V?pennummeret p? hagla er 105326.
Wilhelm fikk som gammel mann hjerneslag og ble liggende til sengs de siste ?rene. Han mistet taleevnen, men var ellers klar i hodet. Ruth husker at n?r hun var p? bes?k der s? l? han p? en divan p? kj?kkenet om dagen. Da kommuniserte de var at hun snakket og han skrev det han ville si.
Han fikk to s?nner med Anna. Erik, som igjen var Ruths far, var yngstemann. Begge s?nnene hjalp sin far p? g?rden, og Karsten overtok etterhvert som forpakter mens Erik kj?pte sin egen g?rd p? Holme. Karsten var en dominerende type, snarsint og energisk, mens lillebror Erik var en stille, ettertenksom type. Han ble nok ganske dominert av sin storebror, og de gikk trolig ikke s?rlig godt sammen.
- (Research):I flg. Astri Hauge er graqvst?tta til Vilhelm borte. En fjern slektning har overtatt gravstedet, heter trolig Arntsen
|
1866 -
[1]