| Notes |
- Sang til slektstreffet 6.9.86 Mel: S?nner av Norge.
Fra Isnes og Kalnes s? skuer vi utover
h?stmodne ?krer som er felles arv
Her strevet de trutt etter livsharde lover
bygde i bakker og ytet sin tarv.
Blant enger og kr?tter fins v?re r?tter.
harver og h?ster p? velpleiet jord.
Her S?rine - Ole lot barneflokk odle.
av/ingen samles n? fra syd og fra nord
Kalnes var dengang to atskilte g?rdsbruk
parolen var: svett ut.' ta i. 'v?r ei lat
Jorda var frukt bar men sm?tt det var med lommerusk
flusst var av potet og gr?t i hvert fat
Ulver i skogene okser for vognene
slik var jo bildet av god gamle da'r
To tusen mennesker pluss innvandra svensker.
Det var Tune-bygd for oldemor og far
Som unggutt han Ole-mann dro ut i krigen
I attenf?rti?tte s? fyrte han l?s.
For Pr?ysen det hadde mot Norden sin higen
som hundre ?r etter var pr?yseren b?s
Hvilke motiver bak guttens iver
I Europa flammet frihetens krav
For mennesket ter tyrannene det ter.
Tanken om frihet gikk vide om hav.
I blomstereng p? Isnes sprang sa lett S?rine
fra barnsben til nytte med kl?r og med b?r.
Dertil var jentene derfra veldig fine
n?r de til presten sku 'mere og l?r.
Nedover elva tversover evja.
s? gikk jo vegen om Ka/nes forbi.
Til gutten sin neie sin kj?rlighet pleie.
Til nattergalen stilnet bort p? Toppen og Li
S? skulle feires bryllup tre dager til ende
men Gustav han skulle s? gjerne bli med.
Og siden lot storken seg nesten ikke vende
Med Otto den sluttet, S?rine fikk fred.
Flyttet s? litt omkring, sammen i lyk'lig ring
Oppe p? Bj?rnland de kj?pte seg g?rd
Guttene strevde, jentene vevde
Alle dro lasset i lerjorda h?rd
Kloke folk de kives om milj? eller gener
danner et menneske og former dets sjel
Noe nedarves i hjerter og i sener,
men i lykken ? eie s? har vi v?r del.
Vi f?lger de vaner som v?re aner.
Nytter det utstyr av Gud vi har f?tt.
Men barnetallet er sunket og fallet.
I fremtid b?r noen se ? f? seg no sm?tt
|
1833 - 1905 (71 years)
