Notes
Matches 51 to 100 of 366
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 51 | Bor i USA | ALMÅS (I282)
|
| 52 | Bor i USA | Rolf (I283)
|
| 53 | Bor i Vancouvre i Canada. | STRØM, Marion (I279)
|
| 54 | Bosatt i Fenstad, Nes på Romerike. | PEDERSEN, Per (I1774)
|
| 55 | Bosatt på Jessheim | PEDERSEN, Ole (I1777)
|
| 56 | Bosted : Prestenget. | NITTER, Helene Christine (I701)
|
| 57 | Bosted Utskarpen -Valåmoen. Siden kom han i 1789 til Hemnes gård. | ANDERSEN, Jørgen (I688)
|
| 58 | Bosted: Andås. | INGEBRIGTSEN, Isak (I697)
|
| 59 | Bosted: Angersneset, Leirfjord | ANDERSEN, Anders Johan (I711)
|
| 60 | Bosted: Angersneset, Leirfjord | JOHANSEN, Juliane Andrea (I712)
|
| 61 | Bosted: Hjartland | MIKALSEN, Anders (I715)
|
| 62 | Bosted: Reines | JENSEN, Ole Zakarias (I719)
|
| 63 | Både Jens Petter og hans kone omkom i trafikkuhell i Harstad den 27. okt. 2002 Heitman-slekta Heitmann-slekta kommer fra Rostock slo seg ned i Bergen som kyper dvs. tønnemaker. Slekten er omtalt i slektsboken 16 slekter av Halfdan B. Grieg. John Grieg (1819-1887) som var gift med Jutta Camille Lous (1825-1901), tippoldebarn til Anders Lous, er barnebarn til Modesta Heitmann (1744-1816). Hege forteller at hun sammen med foreldrene var på besøk på kirkegården, på bestefarens grav. Foreldrene fortalte da nøye hvordan deres gravsten skulle se ut, lyse farger, runde former og to duer som står og ser på hverandre. Og så går det ikke lenge før det ble aktuelt med gravsten. Hege vissta da hvordan den skulle se ut. Merkelig sammentreff. | HEITMANN, Jens Petter (I1463)
|
| 64 | Både Jens Petter og hans kone omkom i trafikkuhell i Harstad den 27. okt. 2002. | HANSEN, Ingun Anita (I1464)
|
| 65 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | GLANFIELD, Camilla (I10)
|
| 66 | Canada | LINDSET, Arthur (I983)
|
| 67 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | NDUKWE, Chin (I1629)
|
| 68 | DA LÅVEN BRANT PÅ BJØLSTAD. Som det er fortalt i Kråkerøy boka fra 1957 brant gammel-låven på Bjølstad ned midt på 1930-tallet. Her er journalistens historie om brannen i Smaalenenes Social-Demokrat 20/4-1935. Helt til venstre i første bilde sees den gamle låven som ble rammet av brannen. I bilde 2 sees låvebrua på den ”nye” låven. ”De store uthusbygninger på Bjølstad gård, Kråkerøy, nedbrendt natt til torsdag. Fem hester og 21 kuer brendt inne på båsen. Ved godt arbeide fra Kråkerøy brandverns side lykkedes det at redde den gamle hovedbygning. Som de fleste av våre lesere ganske sikkert vil ha hørt i radio eller på annen måte, er påskedagene innledet med en stor uthusbrand på Kråkerøy. Det var ladebygningen, fjøs og stall tilhørende Bjølstad gård på Kråkerøy, like ved elven, og skrå overfor Fredrikstad torv. Gården tilhørte enke efter avdøde godseier, tidligere ordfører Sørensen, Heldigvis lyktes det Kråkerøy brandvesen å redde den verdifulle hovedbygning. Det er et gammelt hus med rike tradisjoner og omtalt allerede i det 18. århundrede. For øieblikket stod huset tomt med undtagelse av at gårdsgutten hadde sitt rum der. Enkefru Sørensen opholdt sig i påsken hos en datter i Oslo. Det var brandvakten i Valhallatårnet i Fredrikstad som opdaget branden kl. 3,15 om natten og de satte sig straks i forbindelse med brandstasjonen på Smertu, Kråkerøy. Fra Valhalla så det i mørket og tåken ut som det brente et stede i Rødsbakken, men ved opringning viste dette sig å være feil. Imidlertid hadde en mann ved ferjestedet, like ved ved brandstedet, kastet sig i en av Hukens biler og fikk varslet i brandsirenen og samtidig gitt brandchefen beskjed om hvor det brente. Som svar på sirenens ul gikk det bare et par minutter før brandvesenets folk var samlet på stasjonen og brandbilen med sprøiter kunde rykke ut. Allerede 4 minutter efter var man ved brandstedet og fikk den 45 hestekrefter sterke pumpe i stilling. Fra denne kan utlegges 3 slanger. Dessuten har Bjølstad-eiendommen egen brandpumpe, som er plasert nede ved elven. Herfra blev utlagt 2 slanger, så man tilsammen kunde arbeide med hele 5 slanger. Ladebygningens tak stod da i flammer, men man rettet de fem slanger fra alle kanter inn i ilden og fikk den såpass dempet at der kunde spennes brandseil over hovedbygningens nordre endevegg. På denne måte fikk man reddet den store hovedbygning, som lå bare 4 meter fra den brennende ladebygning. De utspente seil blev stadig overpøset med vann fra pumpen. Ladebygningen stod imidlertid ikke til å redde, og i løpet av en times tid var alt treverk nedbrent til grunnen. Akkurat når ilden opstod er ikke så godt å si, men det skal ha passert folk forbi på veien så sent som kl. 3 om natten uten å legge merke til noe. Det verste ved denne, som ved de fleste uthusbrander, dessverre, var at det gikk ut over dyrene. Gårdsgutten våknet ikke før omtrent ved brandvesenets ankomst, og da var det for sent å redde dyrene. Og 5 hester og ikke mindre enn 21 kuer - hele besetningen - brente inne. Kuene i fjøset er imidlertid ikke brent. Fjøset var nemlig muret, så ilden nådde ikke inn, men de er øiensynlig blitt kvalt av varmen og den inntrengende røkgass. De lå på siden i sine båser, da man endelig kunde komme inn i fjøset. Buken var svært opblåst, hvilket tyder på kvelning ved røk og gass. Forhåpentlig har de stakkars dyr fått en forholdsvis hurtig død. Stallen hvor de 5 hester stod var imidlertid av tre, så her var dyrene helt forkullet, da man kom til. Løse hestesko og hover tyder på en fortvilet kamp for å komme løs. Forpakteren, W. Gustavsen, som bor i eget hus et stykke fra brandstedet, mener allikevel at han merket liv i den ene av hestene da han kom tilstede. Tiltrots for at dyrene var assurert, tar hr. Gustavsen sig svært nær av det passerte. Særlig hestene var verdifulle dyr, og av en rase som han visstnok for tiden er alene om i Østfold. Han hadde selv opdrettet dem, og med disse dyr utdør visstnok rasen i Østfold. Tapet er altså uerstattelig. Som sagt lyktes det å redde hovedbygningen og et par mindre hus, men ladebygningen er helt ødelagt. Efter hvad vi erfarer er det meningen straks å gå igang med rydning av tomten og gjenopførelse av bygningen. Og eierens sønner, som har store gårder og er bosatt annetsteds i Østfold, var svært glad fordi det gamle familiehjem er reddet. Noe vannskade er der jo forøvet under slutningen, men så vidt vi forstår er skaden ikke særdeles stor. Slukningsarbeidet pågikk helt til kl. 9 torsdag morgen og efterslukningsarbeidet enda lenger. Det ulmet nemlig i tomten hele dagen, og så sent som igår kveld røk det så smått. Under slutningen utførte Kråkerøy brandvesen et meget godt arbeide, og det skyldes dette iherdige arbeide at hovedbygningen overhodet kunde reddes. Kråkerøy har bare en fast ansatt og lønnet mann i brandvesenet, nemlig hr. brandchef Karl Martiniussen. Resten består av et såkalt brandvern, fordelt over hele øya. Dette velges for 8 år ad gangen og de valgte har plikt til å møte, men får ingen godtgjørelse. De varsles bare av brandsirenen, men er alltid hurtig på pletten. I dette tilfelle var de som sagt ved brandstasjonen i nærheten av Smertu skole i løpet av et par minutter. Hovedbygningens ytre vegger viser sig godt svidd efter påkjenningen og de fleste vindusruter er sprengt, men ellers er bygningen uskadt. I den nedbrente uthusbygning var det betydelige mengder av høi og halm, maskiner, vogner, sleder osv., som alt strøk med. Husene var assurert for ca. 90 000 kroner. Avling og redskaper var assurert for 19 000 kroner. Ildens opkomst er fremdeles ukjent, men da den neppe skriver sig fra det elektriske anlegg, helder man til den opfatning at omstreifere må ha opholdt sig i uthusbygningen om natten og vært uforsiktig med ild. Bjølstad gård eies som nevnt av fru Marie Sørensen, enke efter godseier Sørensen, men eiendommen forpaktes av W. Gustavsen. Efter hvad der senere oplyses anslår man den samlede skade ved branden til 40 000 kroner. Den samlede assuranse på de brente eller skadede bygninger samt redskaper og avling andrar til 150 000 kroner.” Fotos: Glemminge og Kråkerøy herreder 1814-1914 og Egil Andersen / Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1993. | GUSTAVSEN, Wilhelm (I142)
|
| 69 | Data: Født 24.3.1898, døpt 24.4.1898, død 19.1.1947. Faddere ved dåpen var: Mek.arb. Julius Johansen, dagarbeider Ole Kristiansen, dagarbeider Maltus Gustafsen, kone Olava Johansen, pige Laura? Gustafsen? Erik var døpt Gerhard til mellomnavn, men brukte hele livet Georg. Hvordan dette er oppstått kan man lure på, men det kan skyldes at presten har skrevet galt eller oppfattet galt navn. Sønnen Kjell, som nå eier Holmegården, forteller om sin far: Pappa var født på Bjølstad. Bestefar var forpakter der, og pappa hjalp ham på gården når han ble gammel nok til det. Som barn hadde pappa poliomyelitt så han dro siden litt på det ene benet. Pappa var en rolig, tenksom mann, snill men ikke særlig utadvendt. Han var musikalsk og lærte seg å spille fiolin. Han var ofte rundt på Kråkerøy og spilte til dans om lørdagene. Pappa var veldig "skikkelig". Han ble etterhvert en flink gardbruker. Hvordan Erik og Maja møttes er ukjent, men Kjell kan fortelle at hans far var svært sjalu. Han spilte til dans i helgene, og da var også Kjells mor, Maja med. Hun elsket ¨å danse og var svært flink til å danse. Hun ertet Erik og danset med andre så han skulle bli sjalu. Det likte hun. Erik var typen som ville ha fred så han lagde vel ikke noe styr om det, men gad vite om det ikke stakk iblant. Erik ble endel undervurdert, spesielt sammenliknet med sin storebror Karsten. Karsten var en litt snarsint, snakkeglad og dominerende type. Han og Erik gikk nok ikke så veldig godt sammen, og Erik skaffet seg derfor etterhvert sin egen gård i 1939. Det var gården Holme, der hans kone var oppvokst. Gården kjøpte han av odelsgutten, Birger. Karsten ble igjen på Bjølstad som forpakter. Trolig gjorde ikke dette forholdet bedre, brødrene imellom - det at lillebror ble gårdeier og selvstendig mens Karsten ble igjen på Bjølstad. Men det var på ingen måte uvennskap eller ondt blod dem imellom. Som ganske ung (Erik bløffet litt om sin alder) kom han i det militæret. Først på Trandum på befalsskolen for infanteriet, siden jegerkorpset og siden underoffiserskolen i Halden. Han var en meget godt likt offiser. Kjell traff for en tid tilbake en person som hadde kjent Erik da han var på underoffisersskolen, og vedk. karakteriserte Erik som en likandes kar som nøt stor respekt som offiser. Erik var på nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet i 1940. Han var også med på kampene nordover mot Kongsvinger og Elverum etter som kongefamilien flyktet den vegen. I 1943 ble Erik tatt til fange og satt på Grini. Sammen med to andre kamerater greide han imidlertid å rømme fra Grini. Den ene av de to kameratene ble skutt og drept under denne flukten. Kjell har et foto av sin far på underoffisersskolen sammen med kameraten som ble skutt, men Kjell vet ikke vedkommendes navn. Etter flukten kom Erik seg til Kråkerøy, og han oppholdt seg "på skogen", dvs. at han gjemte seg i nabolaget, i skogen og i uthus og liknende i bortimot 1 1/2 år, helt til fredsslutningen. I denne tiden bragte kona ham mat og andre nødvendige forsyninger. Dette skjedde uten at noen andre på gården visste noe om det. Under krigen bodde det mellom 10 og 20 tyske soldater på gården på Holme. Det virker som ganske risikabelt det mamma foretok seg, forteller Kjell. Det var jo stor sjanse for at tyskerne ble mistenksomme og sporet opp hva hun drev med, men det skjedde heldigvis ikke. Før krigen var Erik en samfunnsengasjert person, opptatt av sitt lokalsamfunn. Han var mangeårig medlem av kommunestyre og formannskap, noe som tyder på at han nøt betydelig respekt. Ragnar husker en gang han og Karsten var på veg til Kirken på Kråkerøy, med hest og vogn. Det gikk i god fart og ved Rød løsnet splinten til draget. Ragnar ble sittende igjen i vogna mens Karsten forsatte fremover i full fart, hengende etter hesten i tømmene. Det gikk fremover mot kirkeporten og der stoppet det ikke opp før onkel Erik kom ut fra kirkeområdet og fikk stoppet hesten. Trolig som følge av oppholdet utendørs i den siste tiden av krigen pådro Erik seg kreft. Han døde den 19. januar 1947. Han var da 48 år gammel. Erik ble lagt på «lit de parade» på soveværelset etter at han var død. Døra til soveværelsetble låst så barna ikke skulle se sin far, men Aslaug forteller at hun kikket i nøkkelhullet og kunne da se ham ligge i senga. Ruth har en litt annen historie om fangenskapet. Erik var på nøytralitetsvakt i 1940, og etter at tyskerne kom til Stavanger skulle alle norske soldater tas til fange og Erik sammen emd kamerater åtte rømme innover i landet med tyskerne etter seg. Det var trolig da at en kamerat ble skutt. Erik ble imidelrtid tatt til fange og satt da en tid som fange på Akershus festning. Imidlertid fikk han "fri" for å komme hjem til våronna. Dette var mye om og men med reisetillatelser o.l. Bl.a. mener RTuth at "onkel Birger" var i Oslo for å få Kjell satt fri så han kunne komme hjem til våronna. Ruth husker også at en tysker deserterte. Hun kan huske at en Østerrriker kom springende over jordet og ville inn i huset. men Erik var hjemme da og derfor fikk han ikke komme inn. Østerrikeren sprang derfor ned til Johan og Astrid for å få tilhold der. Men johan ringte da til politiet og derfor ble Østerrikeren fanget. Johan ble meget upopulær på Holme ved denne episoden. | GUSTAVSEN, Erik Gerhard (I27)
|
| 70 | drev i mange år forretning i Harstad, bl.a. i Jørnsgt. | HEITMANN, Brorr Dag (I1468)
|
| 71 | Drev Jonsgård, Strøm i Sverige. | OLSSON, Jon (I705)
|
| 72 | Driver restaurant i Drammen. Var NEØ's faste sommerkamerat i årene 1955 - 60 Omkom i trafikkuhell i Råde den 31. mai 2005. NEØ var i begravelse. Kråkerøy kirke den 7. juni 2005, minnestund på Folkvang, Kråkerøy. | HOLME, Knut Willy (I331)
|
| 73 | Dro til Amerika | KUMMERNES, Oluf (I1220)
|
| 74 | Dro til Amerika | KUMMERNES, Nils (I1222)
|
| 75 | Dro til Amerika | KUMMERNES, Tormod (I1223)
|
| 76 | Døde av kreft etter lengre tids sykeleie. Hun døde i sitt hjem, omgitt av sin mann, sine barn og barnebarn. Bilder fra begravelsen her | ANDERSEN, Greta Viola (I44)
|
| 77 | Døde av kreft i leveren | OLSDATTER SAND, Karen (I1488)
|
| 78 | Døde av kreft. Han var en sprek mann helt til sin bortgang | HANSEN, Harald Johannes (I178)
|
| 79 | Døde av tuberkulose | JØRGENSEN, Ingeborg Kalnes (I118)
|
| 80 | Døde ganske ung, 63 år, i Canada. | MIDTBØEN, Olav (I317)
|
| 81 | Døde i 1921 i barselseng. Se bildet "Begrav" fra begravelsen i 1921. | NILSSKOG, Lina (I661)
|
| 82 | Døde i barselseng | Første Hustru (I1365)
|
| 83 | Døde i skipsforlis under siste verdenskrig | KALNES, Rolf Øyvind (I578)
|
| 84 | Døde kort tid etter fødselen. Brith, eller Lillebrith som søsknene kaller henne, døde ganske kort etter fødselen av lungebetenelse. Hun er ellers litt av en gåte for alle utenfor familien. Else ville aldri snakke om Lillebrith. Hun er begravet på den nye kirkegården i Mosjøen. Hun døde den 17.1.1947 kl. 1630 | (LILLEBRITH), Brith (I319)
|
| 85 | Døde ombord på hospitalskipet "Brand IV" etter angrep av tyske bombeefly i nærheten av Ålesund. | OLSEN, Gudrun (I809)
|
| 86 | Dødsdato er skiftedato. I 1850 dør det riktignok en Anders Nilsen på Granås. (Kb. Vefsn 1850) men det er nok en annen. | NILSEN, Anders (I677)
|
| 87 | Døpt ukjent år, 14 post Trinit. Trolig 1804. | NILSØN, Nils Andreas (I656)
|
| 88 | Edvart Østerud var født på Østerud og ble nok boende der til han var omkring 25 år. Da kjøpte hans far gården Kopperudbakken i Nannestad og overdro den umiddelbart til Edvart. Han drev denne gården til 1889 da han overtok på Henu. Ved bryllupet i 1897 er han benevnt som landhandler og meieribestyrer. Edvart kjøpte gården Øvre Henu i 1899 fra Paul Henhaug som hadde arvet gården bare 7 år gml. Edvart tok over på Øvre Henu 2 år etter at han var blitt gift med Helga Mathea Thorvaldsdtr. fra Ullensaker. Edvard la mye arbeid i gården. Han brøt opp 90 mål nytt land, han bygget grisehus, stall og endel mindre hus. Han overlot gården i 1922 til eldste sønn, Erling Østerud. Edvart var da 60 år og trolig fornøyd på gårdsdrift. Men Edvart bodde på gården resten av livet til han døde i 1948. | ØSTERUD, Edvard (I344)
|
| 89 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | SUNDBERG, Jørn Terje (I326)
|
| 90 | Else har for det meste vært hjemmeværende, iallefall siden barna begynte å komme. Hun fikk jo først en pike, Brith som døde kort etter fødselen. Dette er et kapittel det snakkes lite om. Ellers har hun levet for barna og barnebarna, iallefall mens Arvid levde. Da han døde fikk hun seg en ny venn og på mange måter endret hun seg. Hun ble litt mer opptatt av seg selv og sitt. Endring til det bedre. Hun føler seg ellers ikke riktig hjemme på Mindland som halvsøsknene hennes. Hun har ingen helsøsken. Som elste datter på gården var det nok travelt i oppveksten. Det at hun var født utenfor ekteskap gjorde det nok ikke lettere. Mamma Pauline overførte litt av bitterheten mot Elses far til henne selv. Hun var ikke alltid snill mot Else. Barnebarna er svært glade i Else. Hun har alltid hatt tid til dem og alltid noe godt i skapet. Ellers har hun to pasjoner, bridgespilling og multeplukking. Hun har vært mye syk, med kraftige anfall av leddgikt samt tuberkulose. Hun har måttet fjerne en lunge. I feriene, og senere selvsagt også ellers, var hun mye på hytta si i Grønvika. Her gjorde hun "matauk", med vekslende hell. Iblant var det jo fiskerikontroll på fjorden, og det hendte det fòr et garn. Så oppsynet sto ikke alltid høyt i kurs. Ellers tilbragte hun mang en sommer på Arvids barndomshjem på Hammarøya. Her samlet Arvids søsken seg hver sommer med barn og senere barnebarn. Det var en nydelig plass, og spesielt multeplukkinga sto Elses hjerte nær. Ellers hendte det Else noe spesielt i 60-års alderen, noe hun ville holde fort seg selv. Men barna fikk vite det. I ungdomsårene arbeidet hun som frisørdame. | BALTZERSEN, Else (I23)
|
| 91 | Else Karine var jordmor. | LARSDTR, Else Karine (I1866)
|
| 92 | Elst av 6 søsken. | NIELSEN, Anders (I603)
|
| 93 | Er trolig fra Nord-Bjørnsrud (Hjera) men dette er noe usikkert. | OLSDATTER, Marte (I352)
|
| 94 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | ØSTERUD, Harald (I1059)
|
| 95 | Etter giftermålet med Martine Hammersborg tok han etternavnet Hammersborg. | OLSEN, Johan Laurits (I1486)
|
| 96 | Eva Kommisrud skriver i brev av 12.3.04: Det samme (Hun har beskrevet sin tante Randi som veldig kjekk og frisk) er Bergljot Wennevold. Hun bor også i huset sitt på Ekeberg i Oslo, sitter i rullestol men er frisk i hodet. | ØSTERUD, Bergliot (I1066)
|
| 97 | Eva Kommisrud skriver i sitt brev av 12.3.04: Hennes søster (Evas søster) Randi Langton bor fremdeles i Langton, Hurdal, og hun er veldig åndsfrisk og kjekk. | ØSTERUD, Randi (I1063)
|
| 98 | F.2.9.1895, døpt 13.10.1895. Faddere ved dåpen gardsgutt Ole Kristiansen, sømand Johan Jørgensen, gardsgutt Klaus Normnan Nilsen, kone Elisabeth Jørgensen, kone Inger Kristiansen. Forpaktet i mange år, delvis sammen med broren Erik, gården Bjølstad på Kråkerøy. (Den samme gården som slekta til Grynet Molvik kommer fra.) | GUSTAVSEN, Karsten Wilhelm (I171)
|
| 99 | F: Rakkestad, Bor Kjølberg i Borge 1910 | NILSEN, Johan Edvard (I796)
|
| 100 | Faddere var bl.a. Anna Martha Gabrielsdatter, Østen Arntsen. | ØSTENSØN, Jon (I753)
|