Jørn married Siv Forså ØSTERUD [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell Sundberg
Født og oppvokst p Strengelvåg/Langenes i Øksnes i Vesterålen. Real- og handelsskole som privatist, fiskerfsgskole i Vardø, kjemiing ved Bergen inghøgskole, eksportkand. eks. ved Norges Eksportskole, div kveldskurs ved BL Arbeidet som fisker og kokk i fiskerbÂt sammen med sin far, - Vesterålen, Lofoten og Finnmark. Ved Findus, Hammerfest, som kvalitetskontrollør og lab. ing. Disponent ved H-NO-TRO, Båtsfj ord. Ved det norske fiskeriprosjektet i Kerala 1970-72. Ved NestlÈ-Findus Int Sveits, 1972-77, disponent ved A/S VesterÂlens Herm.fabr 1977-89. Ved ambassadene i India, Nicarsgua, Guatemala, Sri Lanka og Angola 1989-1999. Har vært styremedlem i fiskeind.bedrifter og trålerselskaper, gjort mye dugnadsarbeid i Sortland Slalomklubb, kjørt unge skiløpere rundt til skirenn og vært starter ved mange renn. Bruker mye av fritida til vedlikehold av foreldrenes hus p Strengelvåg, - som er overtatt av han og bror Eirik -, turer ut i natur både på sjø og land, noe fiske og jakt uten at han får de store utbytter, mest for turenes skyld. Gift i Hammerfest kirke i 1963 med Annelise. Ivrig bridgespiller.

Døde i 1913 av hjernekreft.

Kjell married Annelise HANSSEN [Group Sheet] [Family Chart]

Nils married Brith FORSÅ [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Andreas Sundberg (Maris oldefar)
Andreas var 7 mÂneder da hans far d¯de i 1903, de var 5 s¯sken og eldste var 10 Âr. Familien klarte seg ganske bra takket vÊre hans mor, Kristine, og hun beholdt gÂrden p StrengeIvÂg i alle Âr. Andreas drev fiske utafor Finnmark, VesterÂlen, Lofoten og deltok ogs i fiskeekspedisioner ved Gr¯nnIand. Han ble gitt med Magnhild Karlsen i 1928 og de fikk 4 gutter, - Ulrik (1929), Kjell (1936), Eirik (1943), ogTerje (1946!!).

Andreas married Magnhild Elisabeth KARLSEN. Magnhild (daughter of Peder Martin KARLSEN and Elise Marie LIND) was born on 16 Mar 1910 in Strengelvåg, Øksnes; died in Sep 1981 in Alsvåg Sykehjem; was buried in Klo Krk.Gard.. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Magnhild Karlsen Sudberg (Maris oldemor)
Magnhild var nr 4 i en ungeflokk p 14. Hun ble derfor barnepike for alle 10 ungene som kom etterpÂ, og mente at dette var grunnen til at hun fikk sine barn med 7 og nesten 4 Ârs mellomrom. Hennes far var fiske- skipper og bÂteier, og det samme ble de eldste br¯drene hennes etterhvert som de vokste opp, og ¯konomien i familien var relativ god. Hun ble som fiskerkone svÊrt selvstendig da Andreas var borte fra hjemmet i lange perioder hvert Âr. Hun mÂtte st for pass av dyrene p gÂrden, mest sauer og kyr, delvis ansvarlig for innh¯sting og produksjon av brendsel,- torv -, og annet arbeid som fulgte med. Hun fikk aldri den datteren som hun ¯nsket seg, og var derfor veldig glad da to av s¯nnene hennes fikk hver sin datter blant totalt 9 barnebarn.

Notes:

Bodde i Båtsfjord
Løytnant i Alta bn under 2. verdenskrig

Terje Hanssen (Maris oldefar)
Terje var yngst av 3 søsken (brødre) og var under oppveksten litt svakelig og ble derfor grundig bortskjemt av sin mor. Han tok realskoleeksamen og befalskole, men da hans debut i arbeidslivet falt sammen med de "harde trettiåra" ble det til at han reiste til sjøs i noen år. Kom hjem, tok handelsskole og begynte som bud i
Finnmarkens Privatbank. Giftet seg med Ruth i 1939. Kjempet ved Narvikfronten i 1940. Etter oppholdet på Kirkenes reiste familien tilbake til Hammerfest og han arbeidet i Hammerfest Sparekasse fra 1946 til han ble pensjonist, som bokholder og kontorsjef Likte godt å reise, og besøkte familien Sundberg i Spania, Mexico og Sveits. Han elsket klassisk musikk, og han spilte piano, orgel, cello og fiolin. Var med i Hammerfest Mannsangforening i en årrekke, og var med å starte Hammerfest sfiykeorkester. Var organist i Hammerfest Odd Fellow i mange år.

Terje married Ruth Dorthea ALEXANDERSEN. Ruth (daughter of Marino Dennis ALEXANDERSEN and Ebba Georgine Ellise KRISTIANSEN) was born on 3 Nov 1907 in Hammerfest; was christened on 10 mai 1908 in Hammerfest; died on 15 Aug 1973 in Hammerfest; was buried in Hammerfest. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ruth Mex. Hanssen (Maris oldemor)
Ruth, født Alexandersen var eldst av 3 søsken og med en far som tidlig forlot hustru og barn for å søke lykken i Oslo, m?tte Ruffi ut i arbeidslivet etter realskoleeksamen for å hjelpe sin mor med å forsørge familien. Hun begynte som kontorsøster hos tannlege Kristoffersen i Hammerfest og ble etterhvert trent opp som tanntekniker Etter evakueringen tok hun opp sitt gamle yrke i noen år, men da helsen hennes ikke var den beste, begynte hun i en deltidsstill ing som bibliotekar ved Hammerfest Sykehus, og der arbeidet hun til noen måneder før hun døde, så alifor tidlig i 1973, bare 63 år gammel.

Notes:

Olav Østerud var en mann som opplevde både oppgang og nedgang. Hans hang til alkohol knekket ham til slutt. Han døde av hjerteinnfarkt i 1979.
Han var utdannet i forsvaret, infanterist. Han gikk på befalsskolen på Heistadmoen i 1951. Han var født på Rjukan der hans far i mange år var ansatt på Norsk Hydro. I 1934 ble faren førtidspensjonert. De hadde bodd i en verksleilighet og måtte da flytte. De flyttet til Sandar, et lite småbruk. Etter at faren døde i 1939, etter et langt sykeleie flyttet de etterhvert til Sandefjord. Her gikk han ut Sandefjord Handelsskole, 1 årig kurs i 1943.(Se bilder)
Olav hadde noen år i Forsvaret, på Trandum i infanteriet. Han hadde også to perioder i Tysklandsbrigaden, som lt og troppsjef. ('Se bilde)
Ellers var han i mange år ansatt på Janus fabrikker utenfor Bergen. Her jobbet han seg opp til lagersjef, før han sluttet, dro til Oslo og startet forretning. I Oslo drev han forretning en tid, i gamlebyen. Men alkoholen krevde sitt og han måtte slutte av. Han begynte så på Norsk Tipping, der han jobbet på lønningskontoret. Også her gikk det oppover i lange perioder, men nå var helsa så sviktende at han ble førtidspensjonert.
Olav var en sterk personlighet. Han greide å komme seg fremover med egne evner gjentatte ganger. Desverre greide han også å forårsake egne tilbakeslag med jevne mellomrom. Men han hang til alkohol slo ikke ut i voldsomhet. Han var en snill mann som alltid var opptatt av å ta vare på familien.
Olav bodde mange steder, i Rjukan, Sandar, Sandefjord, Trandum, Østli, Espeland, Oslo, Hamar. Han døde på Hamar i 1979, 52 år gml. Han er begravet på kirkegården ved domkirken på Hamar. Etter at hustruen døde i 2016 ble gravstedet flyttet til Kråkerøy kirkegård der hun ønsket å bli begravd.

Birth:
Offiser

Olav married Ruth Louise GUSTAVSEN on 2 Apr 1947 in Fredrikstad. Ruth (daughter of Erik Gerhard GUSTAVSEN and Kristense Marie PEDERSEN) was born on 24 Sep 1928 in Smertu, Kråkerøy; was christened on 19 okt 1928 in Kråkerøy Krk.; died on 9 Mar 2016 in Stange; was cremated on 17 Mar 2016 in Stange Urne nedsatt Kråkerøy den 28. juni 2016. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ruth er født på Kråkerøy 24. sept 1929. Bodde på Holme helt frem til hun traff Olav og bodde da en tid ulike steder i sørnorge.
Arbeidet på Janus fabrikker i mange år men de bodde på Espeland. Etter at hun ble enke svinget hun seg og ble svært aktiv i bedriftsidrettslag og pensjonistforening. Var bl.a. med og startet pensjonistforeningen på NorskTipping. Svært ungdommelig ikke minst i pensjonistalderen.Plagdes endel med sykdom, isjas og gikt.
Bosteder: Smertu, Holme, Trandum, Sandefjord, Kr.sand, Østli, Risebro, Espeland (2 steder), Oslo (3 steder) Hamar (4 steder)
Skadet ryggen og flyttet da over Stangebrua til Vika terrasse. Kjører bil att og frem til Fr.stad i sitt 82. år.
Forteller en historie fra krigstiden med portforbud. Hun og en venninne var på kino omkring 1943-44- på Røde Mølle. På hjemturen ble det sent og de kom seg ikke hjem til kl. 2100 da portforbudet trådte inn. Ble tilsnakket av politiet og mått møte på politistasjonen sammen med Maja dagen etter. Da var nok ikke ho mor særlig blid. De to jentene slapp unna med en advarsel.
Olav og Ruth møttes den 15.11.1945. Det står skrevet på innsiden av mors sangbok, hun har skrevet det selv. (Jfr bilde over)
Olav døde i 1979 så det ble mange år som enke på Hamar.
I januar 2015 falt Ruth på isen og ble skadd. Hun måtte flytte på Stange sykehjem der hun ble boende til sin død 9. mars 2015

Nils Eriks minnetale til sin mor:

MINNETALE

Mor var født 24. september 1928 på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun var den eldste av i alt 5 søsken som levde opp, og en bror som døde etter kort tid. Hun bodde hele sin barne og ungdomstid på Kråkerøy, først på Smertu mens bestefar var driver på Bjølstad, og siden på Holme etter at bestefar og mormor kjøpte Holmegården.
Barndommen og ungdomstiden var trygg og god, men kunne nok til tider være strevsom. Som eldste jente ble det tidlig å delta i gårds- og husarbeid. Det var slik i denne tiden. Men mor var en glad ungpike og populær blant venner og venninner. Og om man ser på ungdomsbilder av henne ser man en meget glad og vakker ung kvinne så det var vel rimelig.

Men allerede som 17 åring traff hun far og ble meget forelsket i ham. Vi har en sangbok der hun har håndskrevet romantiske sanger fra denne tiden, og på omslaget har hun selv skrevet. 15.11.1945 – I met O.Ø. And I love him very much. (Jeg har møtt Olav Østerud og jeg elsker ham svært meget) Det ble giftermål den 2. april i 1947 og allerede 6 måneder senere kom det første barnet og det er jeg. Den lille familien ble, med korte avbrudd, boende på Holme helt til kort etter at barn nr. 2, ho Lisbeth var født. Da flyttet alle sammen til Trandum der far tjenestegjorde i forsvaret. Etter noen år her startet en slitsom tid for mor. Far sluttet i forsvaret og flyttet noen år på forskjellige steder. Først i Bergen, siden til Oslo og endelig 4 ulike bosteder i Hamar. Far var ustabil og mye syk og økonomien skrantet mange ganger. Slik gikk det helt frem til 1979 da far falt om og døde av hjerteinfarkt.

Mor hadde vært vant til at far styrte familiens økonomi. Nå fikk hun alt ansvaret selv. Et ansvar hun skjøttet med glans. Hun kom seg på beina økonomisk og blomstret som aldri før disse første tiårene etter at hun ble enke. Hun var i full jobb på Norsk tipping til hun i 1996 ble pensjonist. Hun kastet seg ut i foreningslivet og ble etter hvert formann i pensjonistforeningen på Norsk tipping, ved siden av at hun drev en treningsgruppe i stavgang for pensjonister. Hun spilte også pensjonisthåndball og reiste omkring med tippelaget og spilte håndballkamper, både i Norge og i Sverige. Og hun var aktiv i frivillighetssentralen på Hamar, både som telefonvakt og som følgesvenn for eldre som trengte hjelp når de skulle ut en tur.

Men etter hvert skrantet helsa og hun flyttet til en lettstelt leilighet på Ottestad der hun tilbragte sine siste 14 år. I januar 2015 skulle hun en dag ut med søppel. Det var glatt men hun skulle jo, som hun brukte si, bare en snartur. Dette ble hennes siste tur på egenhånd. Hun falt og brakk ryggen og slo seg kraftig. Noe som endte med at hun fikk plass på sykehjemmet i Stange. Og tillat meg her å si et forsiktig Heldigvis. For hun fant seg snart tilrette på sykehjemmet. Hun ble trygg, følte at hun ble tatt godt vare på og ble svært glad i personalet, eller englene mine som hun kalte dem. Og sin vane tro forsøkte hun å gjøre litt nytte for seg på sykehjemmet i form av å spre humør. Hun elsket nemlig å gjøre de andre glade i form av små historier, rød klovnenese, enorme solbriller eller grufulle masker og parykker. Da var hun i sitt ess.

Vi bor jo langt borte både Lisbeth og jeg og fant på å kjøpe oss ei campingvogn og et spikertelt som ble plassert på en vakker plass i Brumunddal. Her har vi bodd mens vi har besøkt mor dette siste året en løsning mor var svært begeistret for og hun gledet seg veldig til hver gang vi skulle komme. Og sin siste jul tilbragte hun her i campingvogna, sammen med Lisbeth og Peter og Camilla og Celia.
Mor var svært glad i og stolt av barnebarna og oldebarnet sitt. Og når vi var på besøk hos henne måtte vi fortelle alt om hvordan det sto til med dem og hun satte stor pris på de besøkene hun fikk.

Utover senhøsten 2015 ble mor stadig svakere. Flere lungebetennelser tappet henne for krefter og den 9. april 2016 kl. 2330 døde hun. Stille og fredelig sluttet hun bare å puste og så var det slutt. Et liv var avsluttet og et helstøpt menneske gått over i historien. Hun er borte fra vårt åsyn, men vi vil bevare henne i våre hjerter og i vårt minne.

VI LYSER FRED OVER MORS MINNE.
Bilder fra begravelsen her

Notes:

Married:
Forlovere: Nils Østerud og May Evelyn Jensen

Notes:

Bestefar til Ole, Truls og Siv. Var svært glad i barn og både stolt av og opptatt av sine etterhvert mange barnebarn. Brukte mye tid sammen med dem spesielt etter at han ble pensjonist.
Hadde det nok ikke greit under oppveksten. Moren døde under fødselen, og det kom tjenestetaus til gården. Dette var jo i Forsan, og utkopmmet var ikke alltuid det beste. Pappan måtte jo på sjøen for fiske.
Men vokste opp gjorde han og kom etterhvert tiol Mosjøen. De bodde noen år i et lite hus i Finneidfjord, og Arvid varda lastebilsjåfør på vegvesnet. Siden ble han maskinkjører påvegvesnet. Han var alltid opptatt av arbeidsfolks kår og ble således ansatt som hovedtillitsmann/sekrtetær for Norsk Arbeidsmannsforbund, noe han ble værende tilpensjonsalderen,.
Politisk langt ute på venstresiden, men ikke kommunist. Humanetiker.
Elsket en diskusjon, spesielt om emner som opptok ham.
Brukte ellers mye tid på båteholdet sitt, og tilbragte mye fritid på hytta, spesielt i Grønvika. Han hadde to sjarker, en på 26 fot og en på 22 fot.
Ellers forteller historien at Arvid sparte på skillingen det det var mulig, men han var absolutt ikke gjerrig. Bare smart, ifølge ham selv. En gang han kom fra Mo med bilen, det var glatt og han kom seg ikke over Korgfjellet. En kjenning stoppet og tilbød hjelp ved at han fikk låne mannens knipetak. Arvid kom seg da greit over fjellet og hjem. Vel hjemkommet fikk han en god ide. Han hadde et par gamle, delvis utslitte knipetak i kjelleren. Disse leverte han tilbake til mannen en dag denne ikke var hjemme. Og var meget tilfreds med løsningen. Men da fru Else fikk høre om dette ble hun rasende på gubben og beordret ham til straks å kjøre hjem til mannen med de lånte knipetakene. Og Arvid visste sitt eget beste. Han gjorde som kona sa.

Arvid married Else BALTZERSENMosjøen. Else (daughter of Andreas HELGESEN HELLERUD and Paulina Kornelia BALTZERSEN) was born on 29 Sep 1922 in Mindland; died on 7. Mar 2016 in Mosjøen; was buried on 15 Mar 2016 in Mosjøen . [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Else har for det meste vært hjemmeværende, iallefall siden barna begynte å komme. Hun fikk jo først en pike, Brith som døde kort etter fødselen. Dette er et kapittel det snakkes lite om. Ellers har hun levet for barna og barnebarna, iallefall mens Arvid levde. Da han døde fikk hun seg en ny venn og på mange måter endret hun seg. Hun ble litt mer opptatt av seg selv og sitt. Endring til det bedre.
Hun føler seg ellers ikke riktig hjemme på Mindland som halvsøsknene hennes. Hun har ingen helsøsken. Som elste datter på gården var det nok travelt i oppveksten. Det at hun var født utenfor ekteskap gjorde det nok ikke lettere. Mamma Pauline overførte litt av bitterheten mot Elses far til henne selv. Hun var ikke alltid snill mot Else.
Barnebarna er svært glade i Else. Hun har alltid hatt tid til dem og alltid noe godt i skapet.
Ellers har hun to pasjoner, bridgespilling og multeplukking. Hun har vært mye syk, med kraftige anfall av leddgikt samt tuberkulose. Hun har måttet fjerne en lunge. I feriene, og senere selvsagt også ellers, var hun mye på hytta si i Grønvika. Her gjorde hun "matauk", med vekslende hell. Iblant var det jo fiskerikontroll på fjorden, og det hendte det fòr et garn. Så oppsynet sto ikke alltid høyt i kurs. Ellers tilbragte hun mang en sommer på Arvids barndomshjem på Hammarøya. Her samlet Arvids søsken seg hver sommer med barn og senere barnebarn. Det var en nydelig plass, og spesielt multeplukkinga sto Elses hjerte nær. Ellers hendte det Else noe spesielt i 60-års alderen, noe hun ville holde fort seg selv. Men barna fikk vite det.
I ungdomsårene arbeidet hun som frisørdame.