Notes:

Nils Bernhards vita.

Folketellingen 1901. Nils Bernhard angis der som - Mann, enslig losjerende, husfar. Arbeider ved sagbruk, midlertidig bosatt, sedvanlig i Borge. Født i Tune 1859.
Kirkebok 1859 Tune. Nils Bernhard, født 25. Januar 1859. Døpt i Tune 6. Februar 1859. Uægte av Tune. Ugift fruentimmer Johanne Nielsdtr, værende hos kjører Torkild Olsen Sarpsborg nedre og ungkarl Ole Jørgen Christoffersen, Skipstømmermand i Buene/Sarpsborg.
Faddere: K:(Jugen) Hans Olsens enke, P. Marie Johannesen, kjører Torkild Olsen, U:K: Svend Eriksen, Skomagermester Anders Svendsen, Sarpsborg.
Denne barnedåp bestiltes den 4. Februar. Den 5te samme måned anga Svendsen at Pigen ------------------- Aarsland Andreas Johnsen, Brændeviinsælger i Sarpsborg, og den------
NB Modern har under 30te Juli 1873 opgivet, at en urigtig barnefader er oppgivet og at den riktige er daværende Ungk. og Arb. Peder Andreassen Kjerh (eller Bjerk) i Buerne. P. Lund. (Trolig presten)
Kirkebok for Tune 1873, konfirmasjon.
Nils Bernhard Pedersen, Byen. Født 25. Januar 1859. Foreldre Ungk.Arb.Peder Andreassen Kjerh og Pige Johanne Nilsdtr. Buerne i Sarpsborg. Temmelig god Kristendomskundskab. Flid god.


Nils var oldefar til forfatteren men han døde lenge før jeg ble født. Kun gjennom samtaler med to av barnebarna hans, Kjell og Ruth, kombinert med det man kan lese av offentlige dokumenter har jeg dannet meg et bilde av ham. Og det er bildet av en sliter med stor personlig styrke. Som vi kan lese av historien om hans mor, Johanna, så var starten heller dårlig, født som han var i Buene i Sarpsborg, i januar 1859. Buene var et fattigslig arbeiderstrøk i utkanten av byen.
Moren Johanna tituleres som fruentimmer i kirkeboka fra 1859, da Nils Bernhard ble døpt.
Hva det innebar er noe usikkert, men det er neppe ment som en hederstittel. Og tre ulike fedre har hun oppgitt, så hvem som er den rette er usikkert. Mest trolig var det en som nevnes Peder Andreassen, i og med at Nils Bernhard senere (iallefall fra konfirmasjonen) bruker etternavnet Pedersen. Peder Andreassen vet man ingenting om. Så utgangspunktet til Nils Bernhard var ikke det beste.

Peder Andreassen Kjerh. Kan det ha vært at gamle erværdige Kjær på Kråkerøy har hatt en "ungdomssynd" ved navn Peder. Han benevnes med etternavnet Kjerh i kirkeboka, og det kan meget vel ha vært en forvanskning av navnet Kjær. Kanskje var det derfor han kom seg så godt til etterhvert. Dersom gamle Kjær var faren eller evt. bestefaren hans så kan man jo forstå det.


Men han må ha utviklet seg bra tross alt, for i 1892 dukker han opp som sagbruksarbeider på Kjærs sagbruk, Kallera på Kråkerøy. Her skal han ha vært sagmester, og det var ikke hvem som helst som fikk den tittelen. Det var de som utmerket seg enten med en prominent bakgrunn eller som en ener på saga. Og bakgrunnen hadde han ikke å flyte på så han var nok en sagmester både i navn og gavn. Ennå har vi ikke klart å lokalisere hvor han bodde sammen med sin hustru fra Thune, Louise og etterhvert 8 barn. Vi vet dog at de bodde på Kaldera. Muligens har de bodd i det som kalles Holmebakken. Dette var en del av gnr.38 bnr. 3, Holme. Nils Bernihard fikk senere, i 1910 kjøpt bnr. 3 på Holme av Kjærs bruk.

Alt gikk nok ikke Nils`veg. I 1902 måtte han gå til lensmannen i Glemmen og melde fra om et dødt barn, lille Birger som ble født den 12.12.1902. Han døde av barnesykdommen den 29. des og ble begravet 1. januar. Nils Bernhard er nevnt som "Kubbekapper" i 1902, ved sønnens Birgers begravelse

Nils Bernhard er ellers karakterisert som en storvokst kar, rolig og sindig og svært arbeidssom. I hans tid var gården på Holme et mønsterbruk med 12 melkekyr, 3 hester, gris og høner.
Dessverre er det ingen som lenger kan fortelle særlig mye om personen Nils Bernhard. Han døde på Holme i 19--. Han fikk sammen med sin Louise i alt 8 barn, hvorav Kristense Marie (Maja) som var født 1903 var den nest yngste. Hun var min mormor, og den som sammen med ektemannen Erik overtok gården i 1943 etter at Birger Holme (bror til Maja) hadde hatt den en kort stund.


Gården Holme på Kråkerøy, gnr. 38, bnr. 3.

Navnet Holme eller Holmæ er nevnt så tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holmæ fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert når området er blitt befolket, i og med at hele Kråkerøy er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. år 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.
Grunnen til at området fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 år siden vitterlig var en holme. Havet var da endel høyere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann på alle kanter på Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes på alle kanter land som ligger svær lavt og som har vannproblemer ved stor flo.

Holme hadde i 1668, før oppdelingen i flere bruksnr. En skyld på 4 tønner malt, og i 1903 en skyld på 12,00 mark.

Husdyrhold:

16681723181918651942
Hester53452
Kyr10+28111612
Sauer861215
Gris12

Bygdebok for Kråkerøy nevner flere drivere av Holme, og av de mer berømte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. Gården ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

Bnr. 1 tilhører i dag Anders Holme, og har vært i hans families eie siden 1738. Som svidersønn på Rød gård som eiet Holme før dette fikk Anders Olsen gården fradelt i 1738, og det er altså hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

Bnr. 2 består av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

Bnr. 3 er den delen der vår familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell. Hans datter May Britt overtok gården i 2010 og høsten 2015 ble gården solgt ut av slekten for godt. Et kapittel i vår slektshistorie er over.

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kjærs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

Den opprinnelige gnr. 38 er altså i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er gårdsbruk.

Nils married Lovise Caroline OLSEN on 04 DES 1887 in Thune. Lovise (daughter of Ole Andersen KALNES and Sørine GUNDERSDTR) was born on 17 Sep 1867 in Kurland I Thune; was christened on 13 okt 1867 in Thune; died on 3 Mar 1939 in Holme; was buried on 10 Mar 1939 in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell om sin bestemor Louise.
Han husker at bestemor måtte sove middag hver dag. Da foldet hun sammen forkledet sitt og la det som pute på terskelen mellom stua og kjøkkene. Hun sov et kvarter, og når hun våknet var hun straks i full vigør.
Ellers husker Kjell henne som ei lita, kvikk dame, stort sett iført forkle og med skaut på hodet.

Peder married Johanna NILSDTR. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Johanna, en kvinne med mange hemmeligheter.

I kirkeboka for Tune 1859 kan en lese om en dåp med mystiske omstendigheter. Nils Bernhard het barnet som ble døpt, og som foreldre er oppgitt "fruentimmer" Johanna Nilsdatter og -----------. Hva presten har lagt i uttrykket fruentimmer er vanskelig å vite. Slektsforskere jeg har snakket med har ikke sette uttrykket brukt før, så å karakterisere det på den bakgrunn er umulig. Men i dagligtale er uttrykket oppfattet som en litt ubestemmelig kvinne. Neppe særlig flatterende for den det gjelder, men heller ikke direkte blant de nederste på rangstigen.
Trolig har Johanna vært en tjenestepike med mange beilere. Og det var ikke uvanlig i de tider. Beilere blant sine egne og blant "herrefolket". For personer med posisjon var tjenestepikene på mange måter "lovlig vilt", uten at mannen måtte stå til rette for sine gjerninger når kontakten endte med barnefødsel. Og Johanna har nok hatt "nærkontakt" med flere menn, ettersom det er tre ulike personer som er oppgitt som barnefedre. Det at Nils Bernhard etterhvert tok etternavnet Pedersen tyder på at faren het Peder eller Per e.l. og dette satt meg på sporet etter den mest sannsynlige faren.
I kirkeboka for 1874 står Nils Bernhard til konfirmasjon, og da har presten anført at Johanna har korrigert navnet på faren. Nå oppgir hun at det er Peder Andreassen som er rett barnefar. Dette er den mest sannsynlige opplysningen, men sikker eer vi ikke. Presten har nok gått nøye inn på den stakkars moderen når hun har måttet lette sitt hjerte. Han har trolig forhørt henne inngående før konfirmasjonen. Kanskje har Nils Bernhard selv måttet overhøre denne samtalen. Slikt må nok ha satt sine spor hos unggutten. Vi andre kan bare undres.
Og hvem er de to andre som har vært oppgitt som barnefedre. De var vel kanskje selv ikke sikker på om de var far til barnet, og har stilltiende avfunnet seg med skjebnen. --??--som står oppført som barnefar ved dåpen har trolig protestert og fremført sine protester for skomakermester Jensen. Han på sin side har vært en rimelig ansvarlig person som ville ha orden på tingene, så han har snakket med presten dagen før dåpen og således fått presten til å gjøre en anførsel i kirkeboka. Eller var skomakermester Jensen en god venn av --??-- og ville hjelpe ham ut av en lei knipe - og brukte sin anseelse til dette? Man kan bare fantasere, for det endelige svaret får vi neppe.

Notes:

Ole som frivillig til Schlesvig-Holstein (omkring 1840 - 1850) for å kjempe danskenes sak i krigen mellom Danmark og Preussen. Krigen varte kort tid, men noen minner har han med hjem. En kuletaske og et krutthorn. Dette er i dag i (???s) eie. Videre skal han ha hatt ridesporer og en soldatsangbok med seg, men disse er på vidvanke.
En annen norsk kjent offiser, Olav Rye var også i Schlesvig-Holstein noe som nok oppmuntret norske gutter. Sympatien var på Danmarks og Skandinavias side. Mrk. Ibsens flammende dikt: "Da Norge ikke ville hjelpe".
Ole og Sørine flyttet mye og bygslet flere bruk. Han er nevnt med flere yrker, leilending, gårdbruker, forpakter, tømmermåler.
Den siste gården de bygslet var Vestre Bjørland hvor de siste tre barna ble født.
Ole var en stille og rettskaffen type, arbeidssom og preget av religiøsitet. Sørine var en lettere og mer sorgløs type, meget gjestfri.

Ole married Sørine GUNDERSDTR. Sørine (daughter of Gunder Eriksen ISNES and Anne-Maria HANSDTR) was born on 27 Feb 1833 in Isnes I Thune; was christened on 24 Mar 1833 in Thune; died in 1905. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Sang til slektstreffet 6.9.86 Mel: Sønner av Norge.

Fra Isnes og Kalnes så skuer vi utover
høstmodne åkrer som er felles arv
Her strevet de trutt etter livsharde lover
bygde i bakker og ytet sin tarv.
Blant enger og krøtter fins våre røtter.
harver og høster på velpleiet jord.
Her Sørine - Ole lot barneflokk odle.
av/ingen samles nå fra syd og fra nord

Kalnes var dengang to atskilte gårdsbruk
parolen var: svett ut.' ta i. 'vær ei lat
Jorda var frukt bar men smått det var med lommerusk
flusst var av potet og grøt i hvert fat
Ulver i skogene okser for vognene
slik var jo bildet av god gamle da'r
To tusen mennesker pluss innvandra svensker.
Det var Tune-bygd for oldemor og far

Som unggutt han Ole-mann dro ut i krigen
I attenførtiåtte så fyrte han løs.
For Prøysen det hadde mot Norden sin higen
som hundre år etter var prøyseren bøs
Hvilke motiver bak guttens iver
I Europa flammet frihetens krav
For mennesket ter tyrannene det ter.
Tanken om frihet gikk vide om hav.

I blomstereng på Isnes sprang sa lett Sørine
fra barnsben til nytte med klær og med bær.
Dertil var jentene derfra veldig fine
når de til presten sku 'mere og lær.
Nedover elva tversover evja.
så gikk jo vegen om Ka/nes forbi.
Til gutten sin neie sin kjærlighet pleie.
Til nattergalen stilnet bort på Toppen og Li

Så skulle feires bryllup tre dager til ende
men Gustav han skulle så gjerne bli med.
Og siden lot storken seg nesten ikke vende
Med Otto den sluttet, Sørine fikk fred.
Flyttet så litt omkring, sammen i lyk'lig ring
Oppe på Bjørnland de kjøpte seg gård
Guttene strevde, jentene vevde
Alle dro lasset i lerjorda hård

Kloke folk de kives om miljø eller gener
danner et menneske og former dets sjel
Noe nedarves i hjerter og i sener,
men i lykken å eie så har vi vår del.
Vi følger de vaner som våre aner.
Nytter det utstyr av Gud vi har fått.
Men barnetallet er sunket og fallet.
I fremtid bør noen se å få seg no smått

Notes:

Elst av 6 søsken.

Anders married Christense MATHISDTR on 8 Dec 1812. [Group Sheet] [Family Chart]

Gunder married Anne-Maria HANSDTR. Anne-Maria (daughter of Hans Larsen GRØTET and Kirsti SIMONSDTR) was born on 6 Nov 1806 in Grøtet Gård; was christened on 16 Nov 1806 in Thune; died in 1903. [Group Sheet] [Family Chart]