Notes
Matches 201 to 250 of 366
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 201 | Hun hadde nedfallsyke og druknet i en liten bekk like ved gården. | RAVASSÅS, Randi Villumsdatter (I437)
|
| 202 | Hun var fra Holm, f. på Dverberg | AUGUSTINUSDTR, Dorte (I931)
|
| 203 | Husmann Enget | BJØRNÅ, Ole Jonsen (I415)
|
| 204 | I 1851, da sønnen Anton ble født bodde familien på Bratlieje, Gjedbjerget | CHRISTENSEN BRATLIEN, Hans (I1758)
|
| 205 | I dåpen til Jon Jonsen, Strøm i 1790 var en Østen Arntsen oppført som fadder. Noe usikkert om han er far til Ane Østensdatter, men trolig. | ARNTSEN, Østen (I741)
|
| 206 | I dødsfallsprotokollen for lensmannen i Glemmen finnes innført i desember 1902 at Nils Pedersen har meldt fra om dødt barn, Birger Pedersen, f. 12.12.1902, død 24.12.1902, begravet 31.12.1902. I kirkeboka for glemmen desember 1902 er dødsfallet registrert 29. des og begravelse 1. jan 1903. Døde av bronkit | PEDERSEN, Birger (I1535)
|
| 207 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | ØSTERUD, Merete (I1398)
|
| 208 | I mange år lærer og overlærer på Mogreina skole i Ullensaker Bodde på Risebru. Meget dyktig og anerkjent treskjærer Kjørte motorsykkel mellom Risebru og skolen. | ØSTERUD, Olav (I1061)
|
| 209 | I tiden 1728 - 1755 (hadde han gården?) Iflg. "Kanikgjelden". Det siste år havde han 5 drenge. | ANDERSØN, Nils D. Y. (I200)
|
| 210 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | JONSEN, Jon Arnulf (I80)
|
| 211 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | BOGFJELLMO, Inger Forså (I24)
|
| 212 | Ingrid Kommisrud skriver i sitt brev av 12,3,04: Arvid jobbet i Forsvaret som infanterist. Er pensjonist (67 år) Har bodd flere plasser i Norge, bl.a. 3 år på Bardufoss. Bor i huset sitt på Mottisholtet, Eidsvoll Verk. Har vært git i 40 år og har 2 barn. | BJÆRUM, Arvid (I1248)
|
| 213 | Ingrid skriver i sitt brev av 12.3.04: Gift med Arvid (67 år pr. 12.3.04) som jobbet i Forsvaret som infanterist. Har bodd flere plasser i Norge, bl.a. 3 år på Bardufoss. Bor i huset sitt på Mottisholtet, Eidsvoll Verk. Har vært git i 40 år og har 2 barn. | KOMMISRUD, Ingrid (I1080)
|
| 214 | Isak skredder, opphavet til Schultz-slekten på Eidsvoll. Var tilsynelatende i en periode den eneste skredderen ved Eidsvoll verk, noe som ga godt og sikkert utkomme. Var ellers en sentral skikkelse i verksarbeiderkretsen. Nevnes hyppig som fadder i verksmiljøet. | SCHULTZ, Isak Jørgensen (I367)
|
| 215 | Jens var husmann p Storvollen i Hemnes fra omkr. 1841. Storvollen var opprinnelig husmannsplass, fraskilt i 1883 fra l.nr. 151a, med landskyll 8 sk. Senere m 0,23. (o,23 skyldmark) | OLSEN, Jens Johan (I679)
|
| 216 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | BÅTSTRAND, Jonny Normann (I17)
|
| 217 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | ANDERSEN, Lotte Marie (I110)
|
| 218 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | IVERSEN, Oddrun Pauline Jonsen (I82)
|
| 219 | Jobbet som helikoptermaskinist i forsvaret hele sin yrkeskarriære. Bla med flere perioder i Libanon. Her ble helikopteret han en gang beskutt og truffet, men berget seg. Tor har et stag hjemme fra flyet med kulehulll i. Ble som pensjonist en ivrig arbeider i Kivanis i Fredrikstad og drev i mange år varmestua for uteliggere og hjjemløse i Fredriksrad. | JOHANSEN, Tor Øystein (I41)
|
| 220 | Johanna, en kvinne med mange hemmeligheter. I kirkeboka for Tune 1859 kan en lese om en dåp med mystiske omstendigheter. Nils Bernhard het barnet som ble døpt, og som foreldre er oppgitt "fruentimmer" Johanna Nilsdatter og -----------. Hva presten har lagt i uttrykket fruentimmer er vanskelig å vite. Slektsforskere jeg har snakket med har ikke sette uttrykket brukt før, så å karakterisere det på den bakgrunn er umulig. Men i dagligtale er uttrykket oppfattet som en litt ubestemmelig kvinne. Neppe særlig flatterende for den det gjelder, men heller ikke direkte blant de nederste på rangstigen. Trolig har Johanna vært en tjenestepike med mange beilere. Og det var ikke uvanlig i de tider. Beilere blant sine egne og blant "herrefolket". For personer med posisjon var tjenestepikene på mange måter "lovlig vilt", uten at mannen måtte stå til rette for sine gjerninger når kontakten endte med barnefødsel. Og Johanna har nok hatt "nærkontakt" med flere menn, ettersom det er tre ulike personer som er oppgitt som barnefedre. Det at Nils Bernhard etterhvert tok etternavnet Pedersen tyder på at faren het Peder eller Per e.l. og dette satt meg på sporet etter den mest sannsynlige faren. I kirkeboka for 1874 står Nils Bernhard til konfirmasjon, og da har presten anført at Johanna har korrigert navnet på faren. Nå oppgir hun at det er Peder Andreassen som er rett barnefar. Dette er den mest sannsynlige opplysningen, men sikker eer vi ikke. Presten har nok gått nøye inn på den stakkars moderen når hun har måttet lette sitt hjerte. Han har trolig forhørt henne inngående før konfirmasjonen. Kanskje har Nils Bernhard selv måttet overhøre denne samtalen. Slikt må nok ha satt sine spor hos unggutten. Vi andre kan bare undres. Og hvem er de to andre som har vært oppgitt som barnefedre. De var vel kanskje selv ikke sikker på om de var far til barnet, og har stilltiende avfunnet seg med skjebnen. --??--som står oppført som barnefar ved dåpen har trolig protestert og fremført sine protester for skomakermester Jensen. Han på sin side har vært en rimelig ansvarlig person som ville ha orden på tingene, så han har snakket med presten dagen før dåpen og således fått presten til å gjøre en anførsel i kirkeboka. Eller var skomakermester Jensen en god venn av --??-- og ville hjelpe ham ut av en lei knipe - og brukte sin anseelse til dette? Man kan bare fantasere, for det endelige svaret får vi neppe. | NILSDTR, Johanna (I791)
|
| 221 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | NILSEN, Linda Kristine Østerud (I168)
|
| 222 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | NYER, June Kristin (I48)
|
| 223 | Jørgen kontrafeier. Kontrafeier betyr og fungerer som maler. En meget vel ansett tittel i Christiania i midten av 1600 tllet. Hadde nesten monopol på maling av portretter og skilderier til kirker og andre kirkelige bygg i og omkring hovedstaden. Les ellers: Norsk malerkunst under renessanse og barokk: 1550-1770 v/Henrik Grevenord, d. 1937 Wikipedia: Kontrafeier eller skildrer, håndverksmaler som særlig utførte portretter og finere dekorasjonsarbeider, men også enklere ting; skillet mellom kunstmaler og håndverksmaler oppsto først bortimot 1800. I norske kilder opptrer kontrafeiere fra 1600-tallet og framover, de fleste mot slutten av 1700-årene. Betegnelsen kontrafeier har sammenheng med mlat. contrafacere, v., etterligne. Jf. maler. H.W. I Nannestad kirke henger det et maleri av Jørgen Kontrafeier. Forestiller "Korsfestelsen". Arbeider også i Enebakk kirke og i Elverum krk. Se ellers Østerudboka side 40 der Jørgen Kontrafeier er utførlig beskrevet. Jørgen Kontrafeier. Kjent kunstmaler i ¯Østlandsregionen. Bl. utsmykning iendel kirker, Nannestad, Elverum, Tjøme og Enebakk krk. Bodde ved sin død i 1680 i Vestre kvarter i Christiania | JOCHUMSEN SCHULT(Z), Kontrafeier Jørgen (I1483)
|
| 224 | Kan også være født 1879, jfr. kirkeboka da Arvid ble født. Hj.døpt av Johan Larsen, Forså Vidne: Foreldrene | ANDREASSEN, Levion Lind (I88)
|
| 225 | Kildehenv. gjelder at han er oppført som far til Jon som ble døpt 1890. | JONSEN, Østen (I739)
|
| 226 | Kjell forteller om mamma/mormor/Maja: Mamma kom til Holme omkr. 1910 da bestefar Nils kjøpte gården på Holme. (Hun var født på Kallera) Før de kom til Holme hadde de bodd i arbiederboliger på Kallera. Hun var da 6 år gammel. De var mange søsken, og egentlig var det vel onkel Birger som skulle ha gården på odel. Han var ikke interressert i å drive gården og solgte den i 1939 til pappa. I mellomtiden bodde mamma og pappa noen år på Smertu mens pappa var forpakter på Bjølstad. Mens så altså i 1939 flyttet de til Holme. På mange måter ble det mamma som ble den mest sentrale personen i Holmeslekta, i og med at pappa var borte eller syk hele tiden mens han hadde gården. Mamma var en livsbejaende person som alltid hadde godt humør og et godt ord til alle. Hun elsket å erte, og slo opp en smittende latter når hun hadde fått til "et pek". Hun likte å gjøre pappa sjalu, men det likte selvsagt ikke han. Mamma likte å danse, mens pappa ofte spilte fiolin på disse dansekveldene. Da passet mamma på å danse med mange andre og da ble pappa sjalu. I det hele var han en litt sjalu type når det gjalt mamma. I mange år var hun plaget av sykdom. Hun lå lenge på sykehuset. Sammen med Erik fikk hun 5 barn, 4 jenter og en gutt (og det er fortelleren) Etter at pappa døde tidlig i 1947 satt hun alene igjen med 4 hjemmeværende barn, den elste Ruth hadde d da truffet Olav og var iferd med å etablere seg på egen hånd. Det var tøft å ha ansvaret for driften av gården, med kyr, griser, hester, høns og kornavl. Hun hadde broren Ole hjemme og han var til god hjelp i mange år. Ellers var selvsagt barna begynt å bli så voksne at de også var til god hjelp hjemme. Men mamma slet mye de første årene etter at pappa døde. Ellers røper Kjell en liten hemmelighet om sin mor. Hun var i ungdomstiden ringforlovet med en annen enn Erik, nemlig Hans Jonsen fra Nygård på Kråkerøy. Han ble etterhvert skipper. Ellers var krigstiden tildels dramatisk for mamma. Pappa ble jo arrestert og var for det meste borte borte den tiden som krigen varte. På Holme måtte de ta i hus, og skaffe mat til mellom 10 og 20 tyskere totalt. I over 1 1/2 år var pappa på rømmen fra tyskerne. Han gjemte seg da i omr. rundt Holme på Kråkerøy, og mamma gikk flere ganger i uka til ham med mat og andre "nødvendige" ting. (Helene er jo født tidlig i 1944) Marie døde stille og fredelig på sykehuset i Fredikstad 1. mai 1995, med alle sine barn rundt seg. Det var stor begravelse på Holme etterpå. Koppevaksinert 24.4.1918 Dagliglivet på Holme -Livet på Holme v/NEØ -Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk, utslagsvask. -Husker: «Stolen med på» - rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til lle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på». -Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne. -Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlaet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak. -Husker onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær. -På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort. -Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn. -Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope - «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds. -Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals. -Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat. -Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite. -«Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det rotnet bort. -En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri. -Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset. -Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens.. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel. -Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager. Salongen var dagligstua. -Onkel Edvard - som ikke var onkel og heller ikke i slekt - hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der - trolig var vel Helene også med i blant. Noen ganger ble vi knepet med onkel Edvart var en rimelig mann og rask med å tilgi. -Mormor hadde høner. Og hun brukte mye egg i matlaginga. Ofte var det eggerøre til kveldsmat eller andre ganger. Om alle var samlet (Døtre og svigersønner og barnebarn o.l.) så var det store mengder eggerøre som gikk til. Når alle hadde forsynt seg og det lå bare litt igjen på fatet, litt som alle egentlig hadde lyst på, var Aslaug, som på denne tiden var ung og forelsket i sin Jan, hun var snar å si: «Ta det du Jan, det blir ødelagt til i morgen.» Dette ble etter hvert et lite munnhell i familien, «Spis det du, det er ødelagt til i morgen». -En gang i blant kom en gammel lastebil kjørende fra gård til gård. Det var skraphandleren som samlet gamle ting han fikk for svært lav pris og solgte med god fortjeneste. En gang hadde Knut og jeg funnet en eldgammel børse under låvebrua. Her lå det innpakket i støv og skitt, og var relativt rustent og trolig ødelagt. Mest sannsynlig hadde det blitt lagt der enten under 1. eller 2. verdenskrig - og siden blitt avglemt. Vi viste selvsagt børsa til mormor for å få en forklaring på hva dette var. Hun ville imidlertid ikke vite av noe våpen på gården og tok den fra oss. Den ble senere slengt på lasteplanet til skraphandleren. -Slåttonna var ei spennende tid – i alle fall for meg som kunne være med som «frivillig». Jeg fikk sitte på hesteryggen og styre hesten fra lass til lass mens de voksne latet på vogna. Og så fikk jeg ri på hesten inn på gården. Men jeg måtte stige av før vi kjørte inn på låvebrua. Da ble det for farlig å sitte på hesteryggen. Og så var det å tråkke – dvs. å plassere høyet og tråkke det ned så vi fikk plass til mest mulig. Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer. -I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler. -På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem. elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes vit.en. Dette sitter ennå fast i henne. På kjøkkenbordet husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i. I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp. Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren. Soverommet opp her lå ruth og olav og lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgen da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Lisbeth husker at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker. I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne boddel jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt nyseparator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa. @Båtturer. Som andre skikkelige folk på Kråkerøy dro Holmegjengen jevnlig på båttur utover i Hvalerøyene Oftest var det båten til Tor (Johansen på Tangen) som ble brukt, men jeg husker også å ha vært på tur med båten til Aslaug og Jan (Andersen). Overfylte båter var et velkjent fenomen, men det var jo i maksvær og vel innasjærs. Og det var sjelden mer enn 100 m. mellom øyene og skjærene. Mormors nistebommer var velkjente. De var i seg selv grunn god nok til å være med på utflukten. Store metallbokser med hyller, så de velfylte smørbrødene ikke skulle klemmes. Og flasker med saft, og en sjlden gang brus. Og vi hadde mye moro på leirplassen med bading og avslapping. I helgene om sommeren var det arrangert hageselskap. Store selskap med opp til 20-25 deltakere. De jeg husker i farten er min mor og far, Kjell og Greta og Maj Britt og Heidi, Lisbeth og Peter og Celia og Camilla, Tor og Berit og Lise og Per Christian, Aslaug og Jan og Rune og Svein Erik. Helene og Tore og Sissel og Per Erik og Grete. Og mormor selvsagt. Og med årene kom det no nye generasjoner til. Og i blant dukket barna og de voksne fra nabogårdene opp. Også her var maten i sentrum. Kaffe, saft, vafler, syltetøy og selvsagt mormors eggerøre ved spesielle anledninger. Av middagsretter jeg spesielt husker er fersk suppe. Det var en av favorittene. Kokt storfekjøtt med potet og grønnsaker og sursøt saus. Og noen slags melboller. Mindre gode matminner var høne. Mormor hadde jo høner på gården og i blant anrettet hun høne til middag. Det var ikke fristende med sitt gule fett over hele. Vi ungene lurte oss nok vekk når det var menyen. Men vi lurte oss til å se på når mormor kappet hode av høna. Jeg husker at vi spiste grisepoteter, dvs. småpoteter som ble kokt og gitt til grisene. Da lurte vi oss til å knabbe noen poteter. Og så drakk vi melk. Rett fra spenene på kua. Hvis vi ikke ble oppdaget. Speidern. Onkel Kjell var speiderleder på Kråkerøy. Om sommeren dro speiderne på leir på ulike steder i landet. Hvis det passet slik fikk jeg være med. Det var stort å få komme på leir sammen med Knut og de andre gutta i området. En gang var vi på Skrimfjellet ved Konsberg. Og da hadde vi nattpatrulje. Tro det var spennende. Vi skulle spionere på en annen speidertorr i samme område. Vi ble oppdaget. Og noen av oss fikk buksevann. Vi ble holdt etter beina med hodet ned og så tømte de ei bøtte vann i buksebeina. Det var jo surt men hørte til. Heidi Gustavsen husker: Jeg husker at når pappa (Kjell) holdt på med (jeg tror det var skiftingen av taket) hadde han laget en stillase og den gikk foran inngangsdøren. Han måtte fjerne en av de plankene han gikk på for å kunne gå ut og ikke krype ut under denne planken. Når det var måltider tok han ned denne planken og da han gikk ut for å begynne jobbingen igjen spurte han alltid om det var noen som skulle ut. Alle sa nei inkludert min farmor (Maja). Når planken igjen lå på plass, kom alltid farmor og skulle ut i hagen. Pappa gikk ned, fjernet planken og slapp henne ut. Når planken igjen var på plass, gikk det ikke lenge dør farmor igjen skulle inn. Samme historie gjentok seg flere gangen. Enden på visa var at hun begynte å krype under planken når hun skulle ut og inn. Ellers er det så mange flotte minner jeg har. Kan jo ikke skrive dem alle. STEDSNAVN. Her har jeg samlet noen stedsnavn på og ved Holme. Noen husker jeg selv, noen fra andre familiemedlemmer og mange fra venner på Facebook: Kallerafjellet, fjellet eller åsen mellom Holme og Kallera. Brekka-Brekkabakken. Traktorvegen mellom Holme og Fremdal. Vasene - jorde og slåttemark nord for Holme, mot Kallera. Bommen - var vassjukt omr. og iblant bekken under Buskauen, øst for Holme. Nederste gata på Buskauen heter jo Nedre Bommen. Jordbærbakken - i stia opp til “fjellet” i nord, åsen mellom Holme og Kallera.. Ilekroken - slåtteland søndre del av eiendommen. Navnet kommer av Ile - bekk eller vannkilde. Og det var jo en bekk tvers over jordet. Som utgjorde grensen mellom eiendommene. Møla kaltes fjæra mellom Holme-Kallera-Alshus. Her lå det enorme mengder sagspon etter sagbruket til Kjær på Kallera og råtnet sakte, sakte. Brønnen, brø mellom mormors gård og onkel Birger (Holme) Kubrønnen - brønn mellom hovedhuset på Holme og vegen. Holmelia, boligfelt langs Brekkavegen. Øgårdsjordet - Øgårdsskauen - jordet og skogen bak holmelia. Holmebakken/Bakkestua - Lå nede ved Kallerabukta, helt for seg selv. Idyllisk sted. Bildet over er av Nils Erik Østerud og Svein Erik Andersen (på sykkel) fra omkring 1960. Holme mens låvebygningen ennå sto. Fjøs til venstre og stall til høyre. Da tante Aslaug fikk se bildet mintes hun (med tårer i øynene) at melkespannet brukte stå der, og at hun var mye i fjøset og melket. Det var hennes jobb. Dette er IKKE børsa vi fant. En gang krøp Knut og jeg inn under låvebrua, der ingen trolig hadde vært siden den ble bygget. Her fant vi en lang, smal pakke, pakket i oljepapir. Det var ei børse. Rusten og ubrukelig men en skatt for oss. Den kan jo ha ligget der siden 1. verdenskrig. Vi lekte jo krig en stund fremover helt til mormor fikk se børsa og beslagla den prompte. Og da skraphandleren kom kjørende forbi senere ble børsa kastet på lasteplanet hans. Det var vanlig i denne tiden at skraphandleren kjørte rundt i sin lille lastebil og samlet/kjøpte opp jernskrap og annet brukbart. En annen kar som av og til kom innom gården var skattefuten. Han kjørte fra gård til gård på knallert og hadde opptelling av buskap og annet av verdi på gården. Han var nok ikke den mest velkomne gjesten. Knallert var en sykkel med påmontert hjelpemotor. Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer. -I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler. -På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem. Bestefar Eriks etterkommere her: https://nilserikosterud.com/etterkommere.pdf Telefonbruk var et eget kapittel på 50-tallet. Telefonen på Holme hang på veggen i gangen, like ved kjøkkendøren. Når den ringte måtte man legge merke til hvor mange “ring” det var. Det var nemlig flere abonnenter på samme linje, og hver av disse hadde egne antall ringesignaler. Jeg tror 2 ganger var til “vår” telefon. Og så gikk det an å lytte på linja. Når man hørte det ringte hos naboen (f.eks. tre ring) så kunne man løfte av røret og lytte på naboens samtale. Ulovlig selvsagt, men spennende. Man måtte ikke snakke unødvendig lenge, for mens man snakket i telefonen var jo linja opptatt og ingen andre naboer fikk bruke telefonen. Sendt fra min iPad | PEDERSEN, Kristense Marie (I28)
|
| 227 | Kjell om sin bestemor Louise. Han husker at bestemor måtte sove middag hver dag. Da foldet hun sammen forkledet sitt og la det som pute på terskelen mellom stua og kjøkkene. Hun sov et kvarter, og når hun våknet var hun straks i full vigør. Ellers husker Kjell henne som ei lita, kvikk dame, stort sett iført forkle og med skaut på hodet. | OLSEN, Lovise Caroline (I112)
|
| 228 | Kjell Sundberg Født og oppvokst p Strengelvåg/Langenes i Øksnes i Vesterålen. Real- og handelsskole som privatist, fiskerfsgskole i Vardø, kjemiing ved Bergen inghøgskole, eksportkand. eks. ved Norges Eksportskole, div kveldskurs ved BL Arbeidet som fisker og kokk i fiskerbÂt sammen med sin far, - Vesterålen, Lofoten og Finnmark. Ved Findus, Hammerfest, som kvalitetskontrollør og lab. ing. Disponent ved H-NO-TRO, Båtsfj ord. Ved det norske fiskeriprosjektet i Kerala 1970-72. Ved NestlÈ-Findus Int Sveits, 1972-77, disponent ved A/S VesterÂlens Herm.fabr 1977-89. Ved ambassadene i India, Nicarsgua, Guatemala, Sri Lanka og Angola 1989-1999. Har vært styremedlem i fiskeind.bedrifter og trålerselskaper, gjort mye dugnadsarbeid i Sortland Slalomklubb, kjørt unge skiløpere rundt til skirenn og vært starter ved mange renn. Bruker mye av fritida til vedlikehold av foreldrenes hus p Strengelvåg, - som er overtatt av han og bror Eirik -, turer ut i natur både på sjø og land, noe fiske og jakt uten at han får de store utbytter, mest for turenes skyld. Gift i Hammerfest kirke i 1963 med Annelise. Ivrig bridgespiller. Døde i 1913 av hjernekreft. | SUNDBERG, Kjell Antonius (I550)
|
| 229 | Kjell vokste opp delvis på Smertu der de bodd mens pappa var forpakter på Bjølstad. Han flyttet til Holme i 1939 da pappa kjøpte gården av onkel Birger. Han jobbet selvsagt på gården under oppveksten. Spesielt etter at pappa ble tatt av tyskerne og måtte være hjemmefra det meste av krigstiden falt det mye arbeide på Kjell på gården. Onkel Ole var jo til stor hjelp for mamma, men barna måtte delta i stor grad. Kjell ønsket egentlig å følge i sin fars fotspor og gå befalsskole, men det ble det ikke økonomi til. Rekruttskolen hadde han i Bergen, på Ulven i 1953. I den tiden var han en god skytter og ble bl.a. uttatt til å delta på landsskytterstevnet samme år. . Deretter bar det til Garden og Oslo og han har i alt 53 slottsvakter. Kjell var et år på hvalfangst. Da var han bl.a. på Syd-Georgia. Men før dette var det selvsagt folkeskole og et år som lærling som elektriker. Det ble imidlertid en annen som fikk fortsette lærlingtiden og etterhvert ble elektriker. Så Kjell hoppet av og begynte i snekkerfaget. Han tok fagbrev i 1976 og senere bedriftslederskolen og mesterbrev i 1977. Han drev da eget snekkerlag frem til han hoppet av og tok pedagogikk i 1985. Så jobbet han som lærer i 8 år. 1995 - 98 var han vaktmester på Kirkeparken v.g.s. i Moss. 1998 gikk han av for aldersgrensen. Kjell var en samfunnsengasjert mann. Foruten endel kommunale verv (Viltnemda, landbruksnemda og jordstyret) var han i mange år aktiv i spederbevegelsen og idretten på Kråkerøy. Som speider startet han 1947 og i dag er han gruppeleder for Kråkerøyspeiderne. I 15 år spilte han fotball på Trolldalen IF, og senere i 8 år dommer og 6 år som håndballdommer. Forfatteren husker at barna elsket Kjell. Han var en spennende person og hadde tid til barna. Tid til en prat, en tur på traktoren og et godord innimellom. I dag tilbringer to av barnebarna, Rune og Stig, mesteparten av somrene sine på Holme. Kjell husker godt tiden under krigen. Da bodde det tyskere på Holme og flere andre steder i nabolaget., og som guttunge var det spennende å finne på streker mot tyskerne. Bl.a. husker han en gang han sammen med Egil Svendsen og Egil Mortensen var på Kallera. Her var det tyske stillinger og lagret mye utstyr. De tre guttene åpnet kasser med ammunisjon, mat og verktøy som de kastet på havet. Mens de holdt på med det kom det en tysk patrulje og de måtte gjemme seg i snekka til Egil Svendsdsen. Det reddet dem fra å bli tatt. Men litt senere ble de med flere innkalt til avhør av gestapo på skolen. Det var en som hadde sladret på dem, så tyskerne fikk vite hva som var skjedd. Kjell var livredd for at hans foreldre skulle få vite om dette men det gikk merkelig nok bra. De fikk ingen andre reaksjoner enn en irettesettelse for det de hadde gjort. Se bilder fra begravelsen her Nils Erik Østerud I september 2001 reiste onkel Kjell og jeg til Sverige på "slektsferd". Vi bodde noen netter hos Per Erik og MajBritt og hadde det kjempekoselig. Om dagen kjørte vi til byen Skara på biblioteket der vi fikk mye hjelp med å finne vår svenske slekt. De viste oss også til gården Dikareboden der oldefar Wilhelm vokste opp. Jeg har bilder derfra. Jeg har også bilder av dokumenter fra samme gård som er undertegnet av far til oldefar Wilhelm. Det viste seg at vi fant en gammel slektning i Skara, Gösta, som var tremenning av mor (Ruth) og søsknene hennes. Hans bestefar, Albin Gustafsson var bror av Wilhelm og den av mange søsken som hadde best kontakt med Wilhelm, også etter at Wilhelm flyttet til Norge. Men så forsvant kontakten og Gösta husker at bestefaren ofte undret seg på hvordan det hadde gått med slekten i Norge. Og så sier Gösta: «Och her e ni. Tjocka slekten. Det e som en saga» Han var svært glad for og rørt over å ha truffet slekta fra Norge. Vi ble sittende lenge hos ham og prate. Han hadde levd et godt liv men var enkemann og nesten blind. Så nå visste han ikke om han snart måtte på pleiehjem. Han hadde en datter som kom og kokte kaffe. Hun hadde forresten vært gift med en av bandmedlemmene til Vikingarna men var skilt. Sendt fra min iPad | GUSTAVSEN, Kjell (I32)
|
| 230 | Kjell, eller Lillekjell som var hva de kalte ham senere levet bare kort tid (litt over en måned) og døde av kikhoste. I kirkeboka over døde 1932 står det at Lillekjell døde pga. medfødt svakhet. | ERIKSEN, Kjell (I1560)
|
| 231 | Kjøpmann, drev forretning i Hammerfest. | HANSEN, Anton Jørgen (I908)
|
| 232 | Klokker og gardbruker på Kulstad | JACOBSEN, Anders D.E. (I479)
|
| 233 | Klokker omkr. 1620 - 1640, mens mågen hans Kristoffer var klokker 1640 - 1678 | FORSMOEN, Bård Guttormsen (I489)
|
| 234 | Klokker omkr. 1640 - 1678. | KLOKKER, Kristoffer (I486)
|
| 235 | Klokker på Kulstad, og gikk under navnet Jacob Klokkar. | ANDERSEN, Jacob (I475)
|
| 236 | Kom fra gården Hjelmøy på Herøy, gnr. 82.3. | JOHNSEN, John Daniel Hegler (I860)
|
| 237 | Lars var jo uekte født og således fikk både han og moren en tøff start. De flyttet trolig begge fra Christiania utren at det har vært mulig å finne senere spor etter dem | SCHULT(Z), Lars Jørgensen (I370)
|
| 238 | Lensmann i Vefsn omkring 1600 - 1623. | HALS, Anders På (I481)
|
| 239 | Les mer om ham og hans kooe og deres misjonsgjerninger her: https://www.wordandpowerassembly.org/ | NDUKWE, Dr. DR. IHEMELANDU N. (I1670)
|
| 240 | Les mer om parets misjonsgjerninger her: https://www.wordandpowerassembly.org/ | NNEAMAKA, Odochi (I1671)
|
| 241 | Levde i 17 timer, for tidlig født. Moren døde på fødeleiet. | WILHELMSDTR, Astri Emilie (I971)
|
| 242 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | JONSEN, Ole Per (I321)
|
| 243 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | ØSTERUD, Lisbeth (I4)
|
| 244 | Lived in Engelsøen i 1900 | THRONSEN, Tøger (I1385)
|
| 245 | Lived mostly in Vega | BALSERSEN, Tordis (I789)
|
| 246 | Livs og sportsglad person, plaget med dårlig syn på sine eldre dager. Svært glad i å lese, spesielt ukeblader.Et av ukens desiderte høydepunkter var når ukebladet kom. Holdt seg utrolig oppdatert bestandig. Pauline var et overskuddsmenneske som også har hatt sine nedturer. En av dem var at far til Else, Paulines elste datter, sviktet henne. Dette vasr ikke bare bare på Mindland, et lite landesns samfunn. Samfunnets fordømmelse var ofte nådeløst. Men på sine eldre dager var hun et midtpunkt. Samlende bare ved sitt blide vesen. Hun tilbragte vintrene på aldershjemmet i Sandnessjøen, og somrene hjemme på Mindland. Det var her hun helst ville være, men som den person huin var aksepterte hun sin sjebne og gjorde det beste ut av situasjonen. | BALTZERSEN, Paulina Kornelia (I79)
|
| 247 | Magnhild Karlsen Sudberg (Maris oldemor) Magnhild var nr 4 i en ungeflokk p 14. Hun ble derfor barnepike for alle 10 ungene som kom etterpÂ, og mente at dette var grunnen til at hun fikk sine barn med 7 og nesten 4 Ârs mellomrom. Hennes far var fiske- skipper og bÂteier, og det samme ble de eldste br¯drene hennes etterhvert som de vokste opp, og ¯konomien i familien var relativ god. Hun ble som fiskerkone svÊrt selvstendig da Andreas var borte fra hjemmet i lange perioder hvert Âr. Hun mÂtte st for pass av dyrene p gÂrden, mest sauer og kyr, delvis ansvarlig for innh¯sting og produksjon av brendsel,- torv -, og annet arbeid som fulgte med. Hun fikk aldri den datteren som hun ¯nsket seg, og var derfor veldig glad da to av s¯nnene hennes fikk hver sin datter blant totalt 9 barnebarn. | KARLSEN, Magnhild Elisabeth (I555)
|
| 248 | Mangeårig lærer og senererektor på Romerike folkehøgskole på Jessheim | ØSTERUD, Erling (I991)
|
| 249 | Mangeårig politimann ved Oslo politikammer, bl.a. som sjefen til Nils Erik. Svært interressert i friluftsliv | ØSTERUD, Rolf (I36)
|
| 250 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | GUNNARSSON, Ingvert Arne Conny (I65)
|